På Fagskolen Oslo Akershus var det flere studenter som besvarte slike spørsmål i eksamensoppgaver på forsommeren. Studentene i BIM (bygningsinformasjonsmodellering) satt sammen i grupper på fire-fem mann og løste oppgavene som om de var samarbeidsprosjekt i en virkelig arbeidssituasjon. Medlemmene i gruppa representerte hver sine faggrupper og prosjektoppgaven skulle løses på to uker. Problemstillingene var blitt til i samarbeid med lærerne. Poenget er at de skulle være like relevante som om det var en oppgave arbeidsgiveren ville ha løst.
– Vi arbeider med en byggesøknad om ombygging av et loft, forklarer Robert Kristensen-Devik (nærmest tavla). Med seg i gruppa har han Ørjan Brenden, Mats Karlsen og med ryggen til: Steffen Eriksen og Stein Gislerud.[/caption]
Hvert år har skolen 40 studenter som fordyper seg i den digitale byggeplassen. Omtrent halvparten av dem har gått to år ved skolen og blitt fagskoleteknikere i bygg eller elektro før de starter på BIM-utdanningen.
Sundfør er stolt av studentene som på denne måten skaffer seg en kompetanse som er svært etterspurt.
– Studentene som har gått to år på fagskolen eller har noen års yrkeserfaring, har en faglig ballast som gir dem en fordel i undervisningen og som er en god hjelp til de faglige diskusjonene i klassen, sier han.
Les også: BIM som verktøy
Ut til entreprenørene
De fleste studentene havner hos entreprenørfirmaer etter fullført utdanning, og det er kanskje naturlig. For foreløpig er det i større prosjekter BIM kommer til sin rett.
– Når mengder skal beregnes til næringsbygg og boligkomplekser på over 10.000 kvadratmeter, er BIM overlegen, fastslår Sundfør.
– Med den rette informasjonen i programmet, kan beregningene gjøres på en halv dag, mens den som beregner på gammel måte med papir og regnestav, vil trenge et par uker!
Likevel gjennomgås også tegning og beregning av småhus i undervisningen, fordi alt er mer oversiktlig.
Tegninger er ikke alt
– Egner BIM-teknologien seg til småhusproduksjon?
– Ja, de fleste småhus blir nok tegnet i BIM i dag, men byggetegninger er bare en liten del av planleggingen. I større bygg ser man fordelene når arkitekter og konsulenter setter sammen sine tegninger. Da oppdager de snart hva som fungerer godt og hva som krasjer, sier Sundfør.
– I småhusproduksjonen vil det også være en fordel å arbeide med BIM. Da kan kundetilpasningene gjøres mye hurtigere og enklere enn om alt må tegnes om på vanlig måte, legger han til.
Vil sive inn
Utstyr og programvare koster ennå så pass mye at den som kjøper det, må bruke det en del for å ha nytte som står i forhold til kostnadene, mener han.
Anslagsvis koster tegneprogram og en egnet PC bortimot 40.000 kroner.
Men etter hvert som disse programmene blir mer vanlige å bruke, vil prisene falle som de har gjort på PC-er siden de begynte å bli vanlige på 1980-tallet.
Nye generasjoner som kommer til og som er vant til å arbeide digitalt, vil også gjøre at BIM-teknologien siver inn hos flere, spår Sundfør.
Kiosk og smarttelefon
Han regner videre med at BIM-kiosker som er tatt i bruk på større byggeplasser, også vil bli mindre og mer naturlige i mindre byggeprosjekter. Etter hvert blir det mulig å tegne og modellere på nettbrett og smarttelefoner.
– Programmene blir intuitive som i spillverdenen og dermed lettere å ta i bruk, sier Sundfør, og mener det er realistisk utvikling.
Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr. 7 2017