Bauge begynte ved Byggmestrenes Servicekontor i 1987. Siden har opplæring, organisasjonsarbeid og byggmesternes interesser vært arbeidsdagen hans. Nå overtar Morten Gundersen som daglig leder. Bauge fortsetter foreløpig som konsulent.
Les også: – Skal fortsette det gode arbeidet
– Jeg var ikke noe skolelys
Veien inn i tømrerfaget begynte tidlig. Foreldrene kom fra gård, faren var elektriker og Bauge likte seg bedre med verktøy enn med skolebøker.
– Jeg var ikke noe skolelys. I karakterboken min står det: «Inge har kvikksølv i baken». Jeg var jo en rampegutt som holdt på med mye annet enn skolearbeid, forteller Bauge.
På yrkesskolen snudde det
– Da begynte jeg å få ordentlige karakterer. Vi elevene bygget selv en enebolig på de månedene vi gikk på skolen. Det var jo helt fantastisk. Da fikk jeg utøve det som jeg likte.
Læreplassen fikk han hos byggmester Johs Norvik i Fana. Senere tok Bauge mesterutdanning og startet egen byggmesterbedrift med fem ansatte, blant dem to lærlinger.
I 1987 oppsøkte han opplærings- og laugskontoret for å høre om ledige lokaler. I stedet fikk han vite at mannen som drev kontoret skulle slutte.
– Det var jo kanon for meg, for da kunne jeg være i miljøet. Jeg var jo medlem, hadde lærlinger der og stortrivdes i lauget. Så da var valget egentlig ganske greit.
Fra 110 til nesten ingen lærlinger
Bauge kom inn som leder av Servicekontoret midt i jappetiden. En høst skrev de hele 110 nye lærekontrakter. Så traff byggekrisen Bergen og lærlinginntaket stupte.

Siden har både markedet og fagopplæringen vært gjennom store endringer. Da Servicekontoret feiret 40-årsjubileum i 2018, hadde 3.345 tømrerlærlinger avlagt svenneprøven gjennom kontoret. Så langt i år er 146 nye lærlinger tatt inn.
– Når vi har oppfølgingssamtaler, trivselssamtaler og alt mulig, må det være tømrerfaget som er styrende. Sånn at vi ikke mister basisen.
Bauge mener overgangen fra skole til arbeidsliv er blitt vanskeligere. Kontoret har derfor brukt mye tid på hvordan bedriftene tar imot de unge.
– Ta dem med på kontoret, fortell om bedriften og hvilke behov dere har. Hvilke prosjekter har vi nå og hva venter av prosjekter fremover? Det går an å være litt mer proff på det, råder Bauge.
Frykter at papiret blir viktigere enn håndverket
Bauge er mer bekymret for en annen utvikling. Han mener dokumentasjon, kontroll og juss får stadig større plass på bekostning av praktisk fagkunnskap.
– Jeg føler at vi fjerner oss fra tømrerfaget. Det viktigste er ikke at du kan spikre en plate eller slå sammen. Det viktigste er at du har lest monteringsanvisningen og krysset av. Men om døren går eller ikke, det er ikke lenger det viktigste.

Den samme utviklingen mener han nå treffer opplæringskontorene. Servicekontoret har drevet med fagopplæring siden 1978, men må etter de nye reglene gjennom nye godkjenningsprosesser.
– Vi har drevet dette i 50 år. Og nå er vi ikke gode nok lenger? Det er blitt for mye juss, konstaterer Bauge, som i de siste ti åra har registrert stadig flere tvister og prosesser der dokumentasjon og byråkrati trumfer håndverkerens kompetanse.
– Akademia har fått for stor makt i hele samfunnet slik at papirflyttingen overtar for sunn fornuft og godt håndverk. Jeg synes det er feil vei å gå, advarer Bauge.
Vil ha byggmesterne med
Bauge har ledet Byggmesterforbundet Region Vest, sittet i styret i Bygningsgruppen i Bergen Næringsråd i 25 år og vært involvert i Fair Play Bygg Vestland.
Samme morgen som han leder sitt siste styremøte på Servicekontoret, har han vært på møte om den nye kommunedelplanen i Bergen.
– Det var 150 i salen og ingen byggmestere. Hvor skal vi bygge, hva skal vi bygge og hvordan skal vi bygge? Jeg synes det er viktig å være til stede i slike prosesser – ellers er det ingen andre som snakker for håndverksfagene, sier han.
Gjennom årene har Bauge brukt mye tid på kontakt med kommunen, politikere og andre deler av byggenæringen.
– Vi må tenke politikk, men ikke partipolitikk, sier byggmesteren som har takket nei både til høyre og venstre i lokalpolitikken.
På Bauges siste styremøte trekker de lokale byggmestrene fram hvordan han og Servicekontoret har holdt dem orientert om det som skjer i faget og i Byggmesterforbundet.

– Når du da drar det videre inn mot landsmøter, så visste vi litt mer enn de andre, så vi kunne være med og bestemme på riktig grunnlag, sier flere av styremedlemmene.
Byggmesterne mener det gode samarbeidet i Bergen også er blitt lagt merke til utenfor byen.
– Resten av Norge, eller laug, har sett til Bergen spesielt. For her har vi jobbet godt, fastslår Bauge.
Fortsetter litt til
I juni ble Bauge utnevnt til æresmedlem i Byggmesterforbundet for mer enn 40 års innsats for byggmesternæringen, organisasjonsarbeidet og tømrerfaget på Vestlandet. Som oldgesell ved Svennegildet har han også ledet prosesjonen i Håkonshallen når nye fagarbeidere får fag- og svennebrevene sine.

Nå skal Morten Gundersen finne sin egen måte å lede Servicekontoret på. Det er Bauge selv opptatt av:
– Han må glemme alt jeg har gjort. Han må gjøre det på sin måte. Morten må representere oss der han selv føler at han kan bidra.
Bauge blir med videre en stund som konsulent. Etter nesten 40 år oppsummerer han selv hva arbeidet har handlet om:
– Vi skal ikke berike oss selv. Vi skal berike tømrerfaget og medlemsbedriftene våre. Det er jobben vår, sier Inge Bauge i Bergen.
