– Rundt 700.000 boliger er langt unna å tilfredsstille dagens krav. I praksis lekker de energi – så her trenger man derfor verken ny teknologi eller totalrenovere til passivhus for å få resultater, sier Jon Karlsen.
Slik når vi 10 TWh
– Alt som skal til for å halvere snittenergibruken i disse husene, er å sørge for litt mer isolering og tetting. Og tar vi 100.000 av de 700.000 husene, er det nok til å kutte alle de 10 TWh, sier Karlsen.
Både politikere, fagfolk og miljøorganisasjoner har lenge vært enige om at eksisterende bygg er nøkkelen for å nå utslippsmålene. Før sommeren kom enda en bekreftelse gjennom rapporten ”Energioppgradering av norske boliger – Evaluering av scenariorapporter og forslag til virkemidler”.
Her har forskere fra NTNU med 25 partnere fra det offentlige og byggebransjen gått gjennom en rekke norske og internasjonale rapporter, og skriver at deres beregninger ”bekrefter svært tydelig den store betydningen som tiltak på eksisterende boliger har når det gjelder energisparing og oppnåelse av klimamål.”
Se Karlsens utfordring til norske politikere:
– Ingen skal bruke unødig energi
– Likevel skjer det altfor lite. Det stilles strenge krav til nybygg, men det er ikke her problemet ligger. Problemet er en altfor lav rehabiliteringstakt på de byggene vi har, og når de først rehabiliteres er det knapt halvparten som samtidig gjør helt enkle energioppgraderende tiltak, sier Jon Karlsen.
For å minne politikerne på dette, og vise hvor enkelt det er å gjøre grep som virkelig monner, har Karlsen utfordret politikerne til å la GLAVA isolere valgbodene deres nå i valgkampen.
– Det krever energi å sanke stemmer, så da gjelder det å spare der man kan. Det vil vi hjelpe dem med. Budskapet er at ingen skal bruke unødig energi – det har vi nemlig ikke råd til i fremtiden, bemerker Karlsen.
Verden trenger ren, norsk strøm
For mens ren og forholdsvis rimelig energi har gjort det lite spennende å telle kilowatt-timer her i Norge, kommer vi fremover til å trenge hver eneste kilowatt vi har.
Ikke bare har Stortinget allerede vedtatt å kutte utslipp på 10 TWh innen 2030. Som ett av 192 land, har Norge også ratifisert Paris-avtalen som forplikter oss til å fastsette og rapportere på utslippsmål.
– Derfor må vi frigjøre den rene strømmen som både Norge og resten av verden trenger til langt viktigere oppgaver. Utslippstunge bransjer som industri og transport står klare til å elektrifiseres, men hva som møter dem når de plugges i kontakten, vil være svært viktig for det totale klimaregnskapet, sier Karlsen.
Kommune-planer må opp av skuffen
I tillegg til å utfordre politikerne på valgbodene, har han også skrevet en kronikk der han ber Stortinget følge opp kommunene og deres klima- og energiplaner.
Helt tilbake i 2009 vedtok nemlig Stortinget at alle kommuner skulle ha en slik plan, som ble utarbeidet med økonomisk og faglig støtte fra Enova. Siden ser mange ut til å ha blitt liggende litt for langt nede i skuffen.
Ifølge Enovas siste oversikt, hadde det inntil i fjor bare blitt søkt og innvilget støtte til såkalte EPC-kontrakter i 44 av 426 kommuner. Det er kontrakter der private overtar driften av kommunale bygg og garanterer energigevinst på mellom 20 og 40 prosent tilbake. Av 208 andre enkeltprosjekter som hadde fått støtte, hadde bare 13 prosent av dem nådd målene om energisparing i bygg.
– I påvente av at regjeringen finner ut hvordan de vil støtte privatmarkedet, bør de begynne med å følge opp norske kommuner som faktisk allerede har fått statlig penger for å finne ut hvordan de kan energieffektivisere sine 24 000 000 km2 yrkesbygg, sier Glava-sjef Jon Karlsen.