Det har vært et hektisk år med mange store begivenheter i Opplæringskontoret for tømrerfaget i Oslo og Akershus.
Les også: Vil Oslo redde sin fagutdanning?
I dette intervjuet forteller daglig leder Harald Hansen om de gode nyhetene og utfordringene som Opplæringskontoret står overfor.
Står på egne bein
På generalforsamlingen til OFT tidlig i mai ble de viktigste tallene for tømrerfaget presentert:
I 2016 skrev man 204 lærekontrakter, og ved inngangen til 2017 hadde kontoret 437 registrerte lærlinger i tømrerfaget fordelt på 297 lærebedrifter.
– Jeg er godt fornøyd med det vi har fått til og gjennomført, sier Harald Hansen.
Mange kjenner godt til OFTs tidligere daglige leder, Arvid Søgaard, som nå er gått av med pensjon.
– Arvid var med oss ut mars i år, så det er først nå vi får testet oss uten hans solide kompetanse. Vi har jo vært et tospann i nesten ti år. Jeg begynte i OFT i 2007 og fikk så mer og mer ansvar som faglig leder. Arvid har vært en veldig viktig støttespiller helt frem til nå på hvordan OFT skal lykkes, forteller han.
– Nå står jeg på egne bein og det er jeg sikker på skal gå fint. Jeg brenner for mye innen fagopplæring og tømrerfaget og gleder meg til å jobbe mer med disse sakene, sier Hansen som ikke planlegger noen store kursendringer.
– Nei, men vi må fornye oss, vi trenger å engasjere nye bedrifter både i OFT og i Byggmesterforbundet, mener Hansen.
Hvordan går rekrutteringen?
– Rekrutteringen til tømrerfaget for vårt kontor har vært stabil. Utfordringen er rekrutteringen inn til Vg1 – Bygg- og anleggsteknikk og å øke andelen som gjennomfører det vanlige utdanningsløpet på skolene. Bedriftene våre har hele tiden klart å snu seg rundt og har rekruttert fra studiespesialiserende og andre utdanningsløp, samt andre voksne som ønsker å bli tømrer, sier Hansen.
Det er tydelig at mange lærebedrifter kompenserer for den dårlige rekruttering til byggfag, med å ta inn stadig flere voksenlærlinger – her har det vært 40 prosent økning på 6 år.
– Antall lærekontrakter vi har inngått årlig, har vært nokså stabilt. 189 avtaler i 2011 og 2012 var det laveste antallet og nå klatrer vi oppover igjen, forklarer Hansen.
Den vanlige yrkesveien under press
– Vi er fortsatt langt unna toppåret 2006 hvor vi lå på 283 lærekontrakter. Utfordringen er at de som bestemmer seg i ung alder for å gå mot tømrerfaget, er vi i ferd med å miste. Ungdommen søker seg ikke til Vg1 – Bygg- og anleggsteknikk lenger. De vil ikke gå det tradisjonelle 2+2 løpet som den norske fagopplæringen har lagt opp til, sier Hansen som vil ta tak i dette for å legge om tilbudsstrukturen og gjøre utdanningen inn mot byggenæringen attraktiv.
– Likevel tror jeg vi nå har nådd bunnen og nå skal vi sørge for å klatre opp igjen med god fart, og sørge for at næringen for den arbeidskraften de har behov for, sier Hansen og viser til noen av tiltakene som sikret rekrutteringa i fjor:
– Vi har kjørt på med Læreplassgaranti i tømrerfaget i vår region og trukket i alle trådene vi kan trekke i. Vi er med å arrangere ByggCamp på Kuben Yrkesarena der en samlet byggenæringen får vist seg frem i et større volum enn før.
– Nå får vi se om dette drar på. Jeg tror vi har en dreining nå med flere som ikke bare «havner» på VG1 Byggfag, men som virkelig vil dit, sier Hansen.
Mange mangler svenner
Kommer det flere lærebedrifter inn enn ut?
– Vi har fått mange nye lærebedrifter men det er et årlig gjennomtrekk på ca 40 bedrifter. Det positive her er at de solide lærebedriftene med gode tradisjoner for å ta inn lærlinger, tar nå inn enda flere lærlinger. De øker inntaket sitt for å sikre egen rekruttering, samtidig som det er bra for lærlingene å gå sammen med en eller flere andre lærlinger i bedriften.
– Jeg tror dette er en følge av at vi har hatt flere år med lav rekruttering og vi har utdannet færre enn det vi trenger, sier Hansen.
En utfordring for mange bedrifter er ikke lærlingene, men å skaffe dyktige svenner med nok praksis.
– For å få den svennen har flere bedrifter nå innsett at de må kjøre hele løpet selv. De må starte på scratch og sørge for at de kan holde på dem. Slik får de lure bedriftene nok svenner til å drive prosjektene sine. Det er tydelig at de som satser nå, får med seg flere. De ser at denne rekrutteringen fungerer og blir værende i samarbeidet med oss, sier Hansen.
– Vi er faktisk havnet i den situasjonen nå at vi ikke klarer å skaffe nok lærlinger til alle de ledige læreplassene.
Presses fra begge sider
OFT jobber også mye for Kloke innkjøp i det offentlige?
– Både BFOA og OFT jobber mye for «kloke innkjøp» og seriøsitetskrav i offentlige innkjøp og i byggenæringen generelt. Fordi vi ser at medlemsbedriftenes marked snevres inn: ROT-markedet faller bort og det offentlige tar ikke sin del av ansvaret når de kjøper inn fra useriøse aktører. Våre bedrifter står igjen med de søknadspliktige prosjektene og med proffmarkedet. Det er den delen av markedet som gjenstår, sier Hansen.
Målet er å klare å erobre tilbake litt av markedsandelene både i ROT-markedet og offentlige prosjekter.
– Det vil bety veldig mye for rekrutteringen og statusen til tømrerfaget. Det må bli et konkurransefortrinn å drive en seriøs bedrift med egne faglærte og fast ansatte – samt lærlinger, mener Hansen.
Det offentlige må ha en innkjøpsstrategi med kriterier som gir disse bedriftene markedstilgang og konkurransefortrinn og ikke bare fokusere på laveste pris.
– Dette vil også kunne hjulpet med å få opp lønningene, som har stått nesten stille i ti år, sier Hansen.
Ny giv med Oslo-modellen?
Nå har Oslo kommune varslet en Oslo-modell for Kloke innkjøp?
– Bystyret i Oslo har varslet at deres innkjøpsstrategi, «Oslo-modellen» snart lanseres. Selv om det er enkelte detaljer vi gjerne skulle hatt med eller fått tydeligere presisert, ser det ut som om helheten i modellen er bra, sier Hansen.
Han forteller at OFT har blitt tatt med på råd i utarbeidelsen av modellen på møter i 2016, da i forhold til Læreplassgarantien.
– Her satte vi en forutsetning at kravene til seriøsitet måtte inn i alle kommunens standard kontrakter hvis vi skulle vi gi en Læreplassgaranti. Det ble en del korrespondanse med skole- og finansbyrådene som også OHIF og Byggmesterforbundet sentralt var med på, forklarer han.
– Når dette er på plass er vi kommet et viktig skritt videre for å sikre bedre markedstilgang og vilkår for våre medlemsbedrifter, våre lærebedrifter og for rekrutteringen til byggenæringen.
– Jeg tror dette gir oss mer vind i seilene, sier den optimistiske daglige lederen for Opplæringskontoret i tømrerfaget i Oslo og Akershus.