Energirådgiver Bjørge Sandberg-Kristoffersen bor med familie i Moss i en enebolig som ble bygd i 1936. Etter restaureringen ser den lille Villa Dammen ut akkurat som før. Utvendig kledning, tak og vinduer er som de var opprinnelig. Like fullt klarer familien seg med et totalt energiforbruk på 23.000 kWh i året. Omtrent halvparten er elektrisk energi over nettet (11.000 kWh) og den andre halvparten går til vedfyring.
Les også: Energioppgradering av gamle hus
God gammeldags kvalitet
– For oss ble det viktig å ta vare på huset som det var, utvendig kledning, takstein og vinduer var gode, av gammeldags kvalitet, og trengte ikke skiftes ut, forteller Kristoffersen over spisebordet hjemme.
Han kan liste opp følgende stikkord for restaureringen de har fått gjort:
Vindtetting er gjort der det har vært mulig: Da undertaket ble restaurert, i overgangene mellom gulv og vegg, vegg og etasjeskille, og rundt vinduene.
Vinduene er restaurert.
Det er isolert i etasjeskillene og på loftet. Varmtvannsbereder er lagt rett under bad og kjøkken for å redusere rørlengden og dermed begrense varmelekkasje fra rørene. Gråvannsgjenvinner er installert. Alle rommene oppvarmes fra en stor og sentralt plassert masseovn og pipa som går midt i huset. I tillegg bidrar ovnen til oppvarming av tappevann.
Samme veggtykkelse
– Da vi valgte denne måten å etterisolere og tette, slapp vi økt veggtykkelse. Dermed tok vi vare på den opprinnelige estetikken. Vinduene har det gamle glasset og den opprinnelige taksteinen er på plass. Det hadde ikke vært mulig med en full energioppgradering som blir foreslått for å oppnå Enovas støtte. Da måtte vi i tilfelle utvidet veggene for å få plass til tykkere isolasjon, og byttet ut vinduene. Nye energiglass har en annen fargetone enn de gamle glassene. Huset ville blitt tettere og veggene tykkere. Vi hadde da mistet mye av den kontakten som vi har med naturen utenfor. Det går på opplevelsen av lyder, lukter og lys, som er sterkt knyttet til årstidsforandringer, mener Kristoffersen.
Varme i stor ovn
De virkelig store grepene familien gjorde, handlet om den nye masseovnen. Den erstatter tre mindre ovner, to parafinbrennere og en vedovn.
Masseovnen virker som kakkelovner der den varme lufta fra brennkammeret får lang vei opp gjennom den oppmurte ovnen før den går i pipeløpet. Underveis blir varmen magasinert slik at den 10 kvadratmeter store ovnen gir varme lenge etter at ilden har slokket. Pipa avgir også varme til rommene som ligger inntil den i andre etasje.
Røykgassen kan også strømme gjennom en sittebenk på sida av ovnen. Den blir et godt sted å sitte når en kommer kald inn, og den brukes flittig til å tørke vått tøy eller sko og støvler.
Satset solid
– Vi valgte å satse mye på masseovnen, et solid heltre kjøkken og heltre gulv. Vi ville ha kvalitet som varer. En vesentlig kostnad var også skifte av undertaket og restaurering av vinduene. Men til sammen har vi langt lavere kostnader enn vi ville fått om vi skulle byttet alt og etterisolert slik en full energioppgradering forutsetter, mener Kristoffersen.
Ventilasjonen er naturlig som den alltid har vært, gjennom ventiler. Dermed kan det luftes ved behov ved å åpne ventilene eller sette opp vinduene og sprenglufte. Brukerne styrer komforten selv, og på en måte som alle i huset forstår.
Søkte etter materialer
Han fulgte anbefalinger fra nettstedet Bygg og bevar og byggebolig.no da han søkte etter materialer som kunne egne seg til denne energioppgraderingen.
Blant annet blir det anbefalt isolasjon av lin og trefiberull – og dampbrems i stedet for dampsperre – for at konstruksjonene fortsatt skal være pustende.
Trefiberull ble brukt til innblåsing på loftet og matter av linull i etasjeskillene.
Masseovnen ble bygd av en murer fra Sarpsborg som Kristoffersen søkte seg fram til etter et tips.
Felles for disse er at produktene og løsningene ikke er så godt synlige som mer kjente produkter, og de er definitivt ikke å finne i byggevarehandelen.
Avhengig av gode råd
– Vi fikk gode råd fra en bekjent takstmann og byggmester og fra svigerfar som var arkitekt. Det hjalp oss til å gjøre de valgene vi endte med, sier Kristoffersen.
I gamle dager handlet håndverket mye om god ressursutnyttelse og lokalproduserte, naturlige materialer. Resultatet var materialgjerrige, lesbare løsninger og godt håndverk. I et miljøperspektiv er vi bedre tjent med energieffektivisering innenfor disse rammene enn overisolerte konstruksjoner der tekniske installasjoner fort brukes til økt oppvarmet areal og høyere innetemperatur.
Vinner på gjenbruk
– Energioppgradering har ulike innretninger for boliger og næringsbygg, påpeker Kristoffersen.
– Mens miljøklassifiseringen BREEAM gir plusspoeng til næringsbygg som gjenbruker materialer, baseres energioppgradering av boliger på at det gamle byttes med nytt. I BREEAM-systemet vil en lettere oppnå bedre miljø- og energisertifisering om det benyttes gjenbruk av materialer. Både produksjons-, transport- og driftsfasen kan regnes med, mens energiregnskapet for boliger bare handler om driftsfasen. Det er vel ingen grunn til at livsløpskostnadene bare skal vurderes for næringsbygg, mener Kristoffersen.
– Man kan bruke mye energi på å bygge et hus, som trenger lite energi til oppvarming. Lavt energibruk handler om atferd og løsninger tilpasset den unike boligen, men det framstår som at passivhuskonseptet er den eneste løsningen, konstaterer han.
Fakta: Villa Dammen passivhus fra 1936
Enebolig bygd i 1936, oppvarmingsbehov som nytt passivhus.
Familie på fire bruker 23.000 kWh i året, 11.000 er energi over nettet, 12.000 i form av vedfyring.
Beholdt opprinnelig utseende, vegger, vinduer, grunnmur.
Vindtetting, etterisolert loft og etasjeskiller, installert masseovn til rom- og vannvarming, sentralisert varmtvannsbereder og bruk og gråvannsgjenvinner.
Eget nettsted: www.villadammen.no
Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr. 1 2016