Varierer kostnadene virkelig så mye fra kommune til kommune? (Illustrasjonsfoto)

Byggesaksgebyr fra 0 til 50 000 kr

Nittedal krever 49 878 kroner for en byggesøknad mens fem kommuner behandler søknaden gratis, sier Huseiernes Landsforbund.

Til VG (krever innlogging) sier ordføreren i Nittedal, Hilde Thorkildsen, at gebyret kun skal gjenspeile det søknadsprossessen koster når hun svarer på hvorfor gebyret har vokst til svimlende 49 878 kroner.

Les også: 45 000 kr i gebyrforskjell

Dyrest i Akershus

Ifølge Huseiernes Landsforbund er prisene stivest i kommunene rundt Oslo, med syv av de ti dyreste kommunene liggende i Akershus.

Dette er såkalte «presskommuner» med stor befolksningsvekst og mange byggesøknader.

– Det er god grunn til å spørre politikerne der om de tar seg for godt betalt, sier leder for samfunnsavdelingen i Huseiernes Landsforbund, Kristin Gyldenskog, til VG.

Forbundet har laget en rapport der priser og saksbehandlingstiden kartlegges – du finner rapporten (pdf) her.

 

Fem nøysomme kommuner

På andreplass kommer Frogn kommune med 41 800 kroner og på tredjeplass havner Lørenskog med et gebyr på 38 317 kroner. Hole, Røyken, Nesodden, Oppegård, Randaberg og Bærum følger tett etter med gebyrer over 30 000 kroner.

I den andre enden kommer fem kommuner som ikke tar betalt for å behandle byggesøknader i det hele tatt: Krødsherad, Modalen, Tokke, Vardø og Vinje kommune.

Så er det vel sånn at det er forskjell på kommuner. Men i 2010 undersøkte Forbrukerrådet byggesaksbehandling i kommunene. Den gang var det 26 000 kroner som skilte billigste og dyreste kommune.

I februar 2014 kom det nye retningslinjer til kommunene som skulle fremme en «god og ensartet praksis for beregning av selvkost ved byggesaksbehandling».

I fjor oppsummerte Forbrukerrådets fagdirektør for offentlige tjenester og helse, Anne Kristin Vie, om kommunene fulgte denne instruksen:

– Vi var nysgjerrige på om retningslinjene hadde bidratt til å utjevne forskjellene mellom kommunene. Når det nå viser seg at det motsatte er tilfellet, er det naturlig å spørre om retningslinjene følges, sa fagdirektøren i februar 2016.

Det spørsmålet vil nok være aktuelt i lang tid fremover.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *