Når en eksisterende bygning blir revet viser prosjektstudier at det tar 25 til 60 år å spare inn energien brukt i riving og nybygging, selv om den nye bygningen er langt mer energieffektiv. Da er det logisk for alle i byggebransjen at den store energisparingen vil skje i eksisterende bygg.
Les også: Tallfest Enovas energisparemål
Støtt enkle oppgraderingstiltak!
Nå gjentar Riksantikvaren argumentene overfor Enova og regjeringen.
– Enovatilskuddene er ofte lite relevante for den store masse av eldre bygninger. Enklere tiltak ville kunne få stor utbredelse både fordi de er enkle å gjennomføre og fordi de vil være økonomisk lønnsomme, sier Boro til Aftenposten (innlogging).
– Eksempel på dette vil være nye og oppgraderte innervinduer som har glass med bedre isoleringsevne, tetting i overgangen mellom bygningsdelene og isolering mot kalde rom som kjeller og loft. Dette vil kunne få et så stort omfang at det vil monne når det gjelder å redusere klimabelastningene, påpeker seniorrådgiveren som tidligere har bevist at laft er mer miljøvennlig enn passivhus.
– Tiltakene skjer likevel
Enova ved seniorrådgiver Tor Brekke sier til avisen at de tar imot forslaget, men han forsvarer dagens ordning.
– Enovas mandat er å endre marked heller enn å subsidiere tiltak som likevel skjer. Da er det viktig å finne ut hva som stopper, og hva som driver ønsket markedsutvikling. Vi har vært enige med Riksantikvaren i at kunnskap om energitiltak i verneverdige bygninger har vært en viktig del av utviklingen, og har derfor vært med på å finansiere veiledningsmatriell, sier Tor Brekke.
En kommentar til “-Gi Enova-tilskuddet til gamle hus”
Enova bør innføre et nytt nivå for gamle hus i programmet: Tilskudd til «Oppgradering av bygningskropp» som var en prosentvis forbedring av netto energibehov og varmetapstall. Med en forbedring på for eksempel 30% vil også eldre hus (før 1945) kunne få tilskudd uten at man «ødelegger» de gamle husene med å gjøre tiltak som ikke bør gjøres på gamle hus bare for å tilfredsstille dagens støtteregime.