75 % av alle byggskader skyldes fukt. De fleste aktører i byggenæringen kan bidra til å forebygge, avdekke og utbedre disse skadene som koster samfunnet milliarder hvert eneste år.
Vinduer er spesielt utsatt
Regnlekkasjer i forbindelse med vinduer er av de vanligste skadene i yttervegger. Typiske skader er råte og muggvekst i veggpartiet under vinduet.
Regnvann som har trengt forbi beslag eller dekklist og inn i utett monteringsfuge, vil lett trenge videre ned i veggen under vinduet.
Dårlig tetting
Feil vindusomramming og dårlig tetting mellom karm og vegg gir ofte lekkasjer av luft og regnvann, og fører lett til skader på selve vinduene og veggen omkring. Utvendig tetting bør normalt utføres etter totrinnsprinsippet, med regnskjerm og lufttetting i to separate sjikt, med drensspalte i mellom.
En vanlig feil er at en av disse mangler, slik at det er en ettrinnstetning, der overgangen (fugen) mellom karm og vegg kan sprekke opp slik at vann kan trenge inn. Andre feil kan være at lufttetningen er utført feil eller at det er brukt uhensiktmessige materialer.
For visse typer kledninger, for eksempel profilerte fasadeplater montert horisontalt, er det ofte vanskelig å lage en effektiv regnskjerm rundt vinduer, og dermed er de mer utsatt for lekkasjer.
Feil på beslag
Feil plassert eller feil utformet sålbenkbeslag eller vannbrett fører ofte til lekkasjer til underliggende konstruksjoner. Vanlige feil er manglende eller for liten oppkant på beslaget i bakkant eller i hver ende, og skjøting med omlegg i stedet for fals.
Feil utforming av beslag over vinduer kan også føre til skader. Spesielt er drensrenne over vinduer i skallmurer og forblendinger viktige.
Dersom vinduet er trukket langt inn i veggen, kan feil eller svakheter ved sålbenkbeslaget eller karmhjørnene få store konsekvenser, ved at vann som trenger forbi sålbenkbeslaget eller karmen renner ned i veggen nedenfor i stedet for bare å renne ned på utsiden av vindsperra.
Av den grunn anbefales det at man i slike tilfeller bruker en vanntett membran under sålbenkbeslag og vindu. En slik løsning vil sikre mot at veggen under vinduet fuktes opp hvis sålbenkbeslaget eller vinduskarmen er utett.
(Illustrasjon: SINTEF Byggforsk)
Kunnskapen fins
For å forebygge, avdekke og utbedre fuktskader er det nødvendig med kunnskap om hvor og hvorfor disse skadene oppstår. Håndboka Fuktskader fra SINTEF Byggforsk viser deg
• hvilke konstruksjoner som er særlig utsatt for fuktskader
• hvordan fuktskader oppstår
• hvordan fuktskader avdekkes
• hvordan man forebygger fuktskader ved nybygging
Boka er særlig relevant for alle som jobber med tilstandsvurdering, skadeutredning og rehabilitering.
Kilde: Fuktskader – årsaker utbedring og tiltak
En kommentar til “Dyre fuktskader kan forebygges”
For oss som bygger i materialer som kan stå i vann er det uforståelig at ingen ser miljøkonsekvensen av å bygge i tre. Regn, kondens, luft lekkasje, montasje ute i vær og vind, osv. kan aldri gi et godt og tørt resultat. Konsekvensen av det er at vedlikeholds-utgifter og som følge av det får vi mere miljø konsekvenser. Dette bare øker som følge av at man tar kortsiktige miljø-valg når man velger tre. Ifølge SINTEF utgjør fuktskadene i tre hele 75 % av årsakene til alle bygg skader. Fuktskader for stål 53 % og 69 % er tallet for mur. Mens for fiberarmerte kompositter er tallet 1,3 %.