Flom i desember 2016. (Foto: Gjensidige)

Dårlig kapasitet i avløpsnettet

Dårligere kapasitet i avløpsnettet og etterskudd med vedlikehold. Det er noen av funnene fra Gjensidiges kommuneundersøkelse 2016.

Undersøkelsen er utført av Ipsos og er basert på intervjuer med teknisk personell i 201 kommuner.

En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2012.

Få lyspunkter

Undersøkelsen viser at 2 av 3 kommuner som oppgir dårlig kapasitet i avløpsnettet har opplevd skader. Over halvparten av kommunene mener at vedlikeholdet er på etterskudd.

Samtidig er det flere kommuner enn for fire år siden som har gjennomført oppgraderinger og har konkrete planer for kapasitetsøkning av avløpsnettet.

– Dette bekrefter at kommune-Norge står foran store utfordringer med et endret klima. Samtidig er det noen få lyspunkter i rapporten som viser at kommunene i større grad er opptatt av problemstillingene, gjør tiltak og har planer for å forberede seg bedre på klimaendringene, sier konsernsjef Helge Leiro Baastad i Gjensidige.

Elva Synna i Moi i Rogaland flommer over. (Foto: Gjensidige)

 

Selskapet legger til grunn en økning i nedbørsmengden på 10 prosent på mellomlang sikt og 30 prosent mot slutten av århundret. Nedbøren blir mer konsentrert, med flere dager med styrtregn. Nesten alle kommunene venter problemer dersom nedbøren øker med 10 prosent, viser undersøkelsen.

– Vi går mot et villere og våtere klima. Det er viktigere enn noen sinne å ta en diskusjon om ansvar, roller, samarbeid og økonomi for å møte klimaendringene, sier Baastad.

 

Hovedfunn

Avløp

Spørsmål om vann og avløp er stadig aktuelle i kommunene. 2 av 3 svarer at slike spørsmål er meget aktuelle.

Avløpsnettets kapasitet og tåleevne oppleves som dårligere enn i 2012, men skadeomfanget som følge av underkapasitet ser ikke ut til å ha økt.

Som i 2012 mener over halvparten at kommunen er på etterskudd med vedlikehold av avløpsnettet. 2 av 3 synes likevel at vedlikeholdsbudsjettet er passe stort.

8 av 10 har gjennomført oppgradering av avløpsnettet de siste ti årene. Like mange mener imidlertid at det er behov for å øke kapasiteten – og 2 av 3 har konkrete planer for kapasitetsøkning.

Rasfare

2 av 3 oppgir at det finnes rasfarlige områder i kommunen.

Kartleggingen av slike områder har økt – 41 prosent har kartlagt i løpet av de siste fem årene, mot 35 prosent i 2012.

De fleste kommunene har båndlagt rasfarlige områder, og andelen er noe økende (68 prosent i 2016 mot 62 prosent i 2012). Likevel oppgir 6 av 10 at rasfarlige områder i kommunen er bebygget, mot halvparten i 2012.

Flere kommuner oppgir i 2016 enn i 2012 oppgir at de har konkrete planer for kartlegging av rasfarlige områder.

Flom i Kværnerbyen i Oslo. (Foto: Gjensidige)

Flomfare

Nesten to tredjedeler oppgir at det finnes flomutsatte områder i kommunen.

Halvparten av kommunene har kartlagt flomutsatte områder de siste ti årene, noe flere enn i 2012.

Andelen kommuner som har båndlagt flomutsatte områder har økt fra 2012 til 2016. 74 prosent oppgir imidlertid at flomutsatte områder i kommunen er bebygget, en økning på 6 prosentpoeng fra 2012.

Flere kommuner oppgir i 2016 enn i 2012 at de har konkrete planer for kartlegging av flomutsatte områder. Andelen som ikke har noen konkrete planer har sunket fra 56 prosent i 2012 til 48 prosent i 2016.

Nedbør

Flertallet har opplevd økt nedbørsmengde de siste 10-20 årene – og enda flere forventer økt nedbør i årene fremover.

Nesten alle forventer enkelte problemer dersom nedbøren øker med 10 prosent. Men bare en av ti forventer store problemer.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *