Et nyttig verktøy på vei ut

Navar som det også kalles, blir visst nå bare håndsmidd av verktøysmeder.

– Spikerbor er lange, koniske spiralbor som blant annet ble brukt til å lage hullene til dømlinger og plugger i eldre trebygninger. Stavkirkene er fulle av slike hull, uten navar ingen stavkirke, konstaterer Jørgen H. Jensenius.

– Spikerboret er hendig til alle mulige hull, en før-drill greie. Og altså alltid nyttig for oss som fortsatt lever uten drill med batteri, forklarer Jensenius.

 

Forgjeves jakt

Han driver forskning på stavkirker, og har følgende historie å fortelle om det siste forsøket hans på å få kjøpt et spikerbor:

– Jeg var på Jernia i dag og spurte etter spikerbor. Den unge damen så på meg lenge og sa forsiktig ja-nei-skal-se, og vi gikk sammen bort til en vegg med driller og hun så på alle drillene og ble mer og mer utav seg:
– Du sa, sa du?
– Spikerbor.
– Å, spikerbor, ja-nei, det har vi visst akkurat ikke. Inne. I øyeblikket. Aldri.

 

 

«Finns inte»

Jeg syklet til Clas Ohlson. Vennlig ung mann med annerledes hårsveis enn meg og helt uten øyekontakt.
– Spikerbor.
– Spikar…? Nej det finns inte. Kvar. Nån. Stands.

 

«Ingen skal ha spikerbor»

Jeg syklet videre til Maxbo.

– Spikerbor, kanskje du har et spikerbor?
Han var nesten så gammel som meg og sank sammen og så ut som en våt hund:
– Nei, vet du, det er ingen som lenger skal ha spikerbor. Knapt nok ingen. Bare en eller to i året, og da kjøper de den minste typen.
– Ja-ha, sa jeg, – det er den jeg skulle ha.
– Nei, vet du, den har vi ikke lenger, det er den alle skal ha..
– Er den på vei ut liksom?
– Ååånei, den har vært ute lenge. I mange år. I årevis. Ingen bruker spikerbor lenger, vet du.
– Jo, jeg trenger faktisk et spikerbor i dag!
– Nei, nå bruker man bare sånne skruer du vet, med spiss. Og driller dem inn. Eller noe.
– Å, sa jeg, og gikk før han begynte å gråte.

 

Finnes i nettbutikk

Et google-søk på «spikerbor», gir treff hos jernia.no.

Det er spikerbor i dimensjoner fra 2 til 5 mm til 39,50 per stk.

 

Navar i kommunevåpen

Søker vi på «navar», får vi treff i Wikipedia som forklarer navar på følgende måte:
«Navar er navnet på lange koniske spiralbor, trebor, men kan også hete tømmermannsbor eller spikerbor. Navarsmiing har lange tradisjoner i Hordaland. Særlig i Meland kommune er det lange tradisjoner knyttet til slik smiing. Siden tidlig på 1800-tallet har det vært stor produksjon av navrer i Meland, og tradisjonen blir til en viss grad tatt vare på. Smiingen er krevende og symboliserer egenskaper som skaperevne og flid.

Kommunevåpenet til Meland kommune er på rød grunn en sølv navarspiss som vender nedover. Skånland har en svart, stilisert navar på gul bunn som kommunevåpen.»

Slik blir navarer smidd

På youtube.com ligger også minst en film om navarsmiing: Smi navar del 1 av Arne Høyland

 

 

En del av verktøykassa

Tømrermester og lærebokforfatter Anders Frøstrup sier følgende om spikerbor:

– Spikerbor er et mindre håndbor (navar, tømmermannsbor) til forboring for spiker og skruer for å motvirke splitting av trematerialet.
De eldre borene er «vridde skjebor» med tverrstilte trehåndtak, seinere fikk borene gjengespiss og er laget av jern. Spikerbor har ulike diametre, typisk 2 til 7 mm.
Norskproduserte og – utviklede spikerbor var en stor eksportartikkel til Europa.

For tilsvarende bruk for spiker og skruer: Plattbor med skarp tverrstilt egg ala en liten skrutrekker med rett stamme og kuleformet trehåndtak.
Begge verktøyene var en helt vanlig del av tømrerens og snekkerens verktøykasse.

 

Fra gammelnorsk

Jørgen Jensenius supplerer med betydningen av ordet navar:

– Dette ordet er fra det gammelnorske nafarr (egentlig: nafgeirr. Geirr= vinkelformet spyd, naf = hjulnav, dvs et bor til å bore ut senterhullet i et hjul.)