28. oktober-6. november pågår kurset «Regional Course on Wood Conservation», som Riksantikvaren arrangerer sammen med Kathmandu Valley Preservation Trust (KVPT) i Katmandu.
Ingeniører, arkitekter og håndverkere fra Nepal og Bhutan er samlet for å sette fokus på tre som materiale og jobbe for bevaring av den rike bygningsarven i regionen.
Rohit Ranjitkar, Kathmandu Valley Preservation Trust:
Rohit Ranjitkar er arkitekt og direktør i KVPT. Han er primus motor i organiseringen av gjenoppbyggingen og restaureringen i Patan-området etter jordskjelvene i april og mai i år.
– Når ferdigheter er gått tapt, er vi ille ute. Der ferdighetene fortsatt er til stede, men kanskje ikke er mye brukt, kan vi fortsatt gjøre noe. Suksessfaktoren er utdannelse, sier Rohit Ranjitkar.
Han sier at det er viktig at gamle håndverkerferdigheter holdes ved like slik at man kan restaurere gamle bygninger.
– Lærlingordninger er viktig. Man kan ikke lære hele faget på skolebenken, man må også tilegne seg praktiske ferdigheter. Hvordan kan teoretikere vite hva de skal se etter ute i felt, hvis de ikke har praktisk erfaring?
– Arkitekter og ingeniører må også kunne håndverkerfaget. Derfor er dette kurset viktig. Det får folk som jobber i departement og arkitektkontorer her i Nepal til å bli kurset i praktisk, basiske håndverksferdigheter, i trekonservering og restaurering.
Det er ulike meninger om hvordan den historiske bygningsarven best kan bygges opp igjen.
– Mange vil rive ned gamle bygninger for å bygge nytt. Noen mener vi kan bygge en fasade som ser gammel ut, med nytt innhold. Andre mener igjen at vi bør ta vare på så mye som mulig av det gamle, men likevel lage moderne tilpasninger til det gamle. Bygge nytt kan man gjøre et annet sted, utenfor byens gamle sentrum, sier Ranjitkar.
Wolfgang Korn, tysk arkitekt, Senior Expert Services:
Senior Expert Services (SIS) sender pensjonerte eksperter til steder i hele verden. De får ikke lønn, men opphold og mat dekkes.
Den tyske arkitekten Wolfgang Korn (72) var i Nepal jevnlig i 10 år i perioden 1968-78 sammen med den østerrikske arkitekten Carl Pruscha. De var med på et FN-prosjekt der de jobbet i byplankontoret i Katmandu. Korn målte og la hele Katmandus historiske områder inn i kart, slik at byen kunne få en ringvei uten å komme i konflikt med viktige historiske steder.
I mange år gjorde han omfattende målinger av templer og laget tegninger av dem. Dette arbeidet ble til en bok som heter «The Traditional Newar Architecture of The Katmandu Valley», en bok som blir brukt i undervisningen av arkitekter den dag i dag.
Wolfgang Korn kom tilbake til Nepal i 2013. Da Korn kom tilbake, kjente han seg ikke igjen. Mange av byens landemerker var borte.
Dokumentasjon blir viktig nå når gjenoppbyggingen av de gamle palassene og templene tar til etter jordskjelvene i april og mai. I gjenoppbyggingen kommer det ikke bare an på tekniske ferdigheter. Kultur og religion er også viktige faktorer.
– Kan en kristen gjøre en god nok jobb med å reparere et hinduistisk tempel? Språk, eller mangelen på språk, er et alvorlig hinder. Internasjonal ekspertise vil alltid være gjester. Brahmin-kasten, prestekasten, utgjør 13 % av befolkningen og eier 95 % av eiendommene. Palasset Hunaman Dhoka i Katmandu er Newar-arkitektur, og det er kanskje derfor at myndighetene, som tilhører Brahmin-kasten, ikke prioriterer arbeidet med istandsetting av palasset, sier Wolfgang Korn.
Palasset Hunaman Dhoka i Katmandu brukes av hele verden som forskningslaboratorium, i målinger og forskning på bygget etter jordskjelvet. Korn mener at UNESCO burde koordinert arbeidet.
– Slik det er nå, er det kaos og dobbeltarbeid. Kompetansen er splittet og kunnskapen deles ikke mellom aktørene. Det er synd, mener Korn.
– Katmandu kan ikke bygges opp uten internasjonal ekspertise. Den internasjonale ekspertisen kan være behjelpelig med forbedring av konstruksjonenes kvalitet, og ha spesialkunnskaper om stein og tre som materialer. Utenlandske eksperter kan ikke være eksperter på Nepals indre politiske anliggender, kultur og religion, men likevel er det avgjørende med et internasjonalt samarbeid, mener Wolfgang Korn.
De er utdannet ved universitet i Katmandu. De jobber nå ved et privat arkitektkontor, og jobber frivillig sammen med Rohit Ranjitkar fra KVPT for å lære mer om restaurering og konservering av gamle bygninger. – Det er veldig inspirerende å få gå på et slikt trekurs. Det er dessuten veldig viktig for gjenoppbyggingen i Katmandu Valley. Det hjelper, sier studentene. (Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren)
Christian Manhart, UNESCOs representant i Nepal:
– 80 % av UNESCOs sju verdensarvsteder i Katmandu Valley er skadet etter jordskjelvet. Verdensarvstedene er en av de viktigste inntektskildene i landets turistindustri, og må bygges opp igjen raskt for å holde inntektene i landet oppe, forteller Christian Manhart, UNESCOs representant i Nepal.
Verdensarvstedene var bygget i tre og ble hardt skadet i jordskjelvet. Få betongbygninger ble hardt skadet. Det diskuteres nå om man kan bruke betong som bygningsmateriale der det før har vært tre, for eksempel på innsiden av de historiske bygningene.
– Det er et press for at det skal bygges raskt og billig, og mange har en mening om at betong er det beste materialet. Vannskader forekommer hyppig, og vann og regn er utfordrende for bygninger og veier, sier Christian Manhart, som mener at dette trekurset er et viktig norsk bidrag, om enn lite, i den pågående oppbygningen av verdensarv og ellers i Katmandu-dalen.
UNESCO har gjort undersøkelser for å finne ut hvorfor trebygningene var så utsatt. De fant at vannskader og mangel på vedlikehold var grunnen til den skjøre tilstanden til verdensarvstedene. Utfordringen nå er å spare på, og oppbevare alt treverk og dekor-elementer fra templene for å kunne bruke dem på ny. En lov som forbyr import av treverk gjør det vanskeligere å bygge i tre, fordi Nepals skogsområder er sårbare for stor hogst.
– I tillegg er Nepals regnsesong akkurat forbi og vinteren står for tur, som igjen er krevende for bygging. Mange unge håndverkere drar dessuten til nabolandene for å få jobb, også fordi lønningene er bedre der. Selv om myndighetene i Nepal har opprettet 40 nye håndverksstillinger, er de ikke besatt ennå. UNESCO arbeider for å bedre lønnsbetingelsene, sier Christian Manhart.
Kurs i trekonservering i Katmandu, Nepal
- I Nepal finnes det en rik bygningsarv i tre med flere tempelområder og palasser på Verdensarvlisten. Den norske ambassaden i Katmandu har invitert Riksantikvaren til å holde et kurs i trekonservering i Katmandu 28. oktober – 6. november 2015.
- Kurset er finansiert av det norske Utenriksdepartementet.
- Riksantikvaren samarbeider med Kathmandu Valley Preservation Trust (KVPT) om planleggingen og gjennomføringen av kurset, med verdifull bistand fra Department of Archaeology in Nepal og UNESCO.
- Målgruppen er håndverkere, arkitekter og ingeniører fra Nepal og Bhutan som til daglig jobber med restaurering. Det skal i all hovedsak brukes lokale instruktører og foredragsholdere.
- Målet er å sette fokus på tre som materiale og jobbe for bevaring av den rike bygningsarven i regionen.
- De alle fleste foredragsholderne på kurset er eksperter fra Nepal. En foreleser og fem deltakere kommer også fra Bhutan. Sjur Mehlum fra Riksantikvaren og Terje Planke fra Norsk Folkemuseum skal fortelle om norske restaureringsprinsipper og håndverksmetoder.