Den 16. februar sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet nye energikrav for bygg ut på høring. Der foreslås det å stramme inn kravet til energitap fra vinduer fra U-verdi 1,2 til 0,8.
Les også: Energireglene betyr slutten på takvinduer
Stikk motsatt
Bakgrunnen for revideringen av teknisk forskrift for bygg er klimaforliket på Stortinget. Men når det kommer til takvinduer vil forslaget fra regjeringen ha stikk motsatt effekt av hva intensjonen bak klimaforliket er.
– Formålet med klimaforliket var å redusere klimautslippene, blant annet gjennom å redusere energiforbruket. Problemet oppstår når den eneste måten man kan tilfredsstille myndighetenes krav på, er ved å bruke materialer i takvinduer som gir økte klimautslipp. Da går ”vinninga opp i spinninga”, og vel så det. For takvinduer vil de nye kravene være en klimabombe, sier Torgeir Øverås, administrerende direktør i Velux Norge.
Gjelder bare takvinduer
Øverås presiserer at forslaget fra regjeringen er uproblematisk for fasadevinduer, og kun angår takvinduer, som har en annen byggteknisk funksjon. For å oppnå myndighetenes krav må VELUX benytte kryptongass i sine vinduer, i stedet for argongass.
Riktignok gir dette mindre varmetap (lavere U-verdi), men klimaeffekten for hele verdikjeden blir sterkt negativt.
– Konsekvensen av forslaget er vi må bruke en type gass som gir mer enn hundre ganger så store Co2-utslipp. Da hjelper det lite at myndighetene oppnår en liten klimagevinst i form av redusert energitap i bygg, mener Øverås.
Må regne med alt
Han viser til at fremstilling av 1 kg krypton har et utslipp tilsvarende 110 kg CO2-ekvivalenter, mens 1 kg argongass, som brukes som isoleringsgass i vinduer i dag, har et utslipp tilsvarende 0,3 kg CO2– ekvivalenter per kg argon. Han mener det er grunn til å tro at forslaget er i strid med intensjonen bak klimaforliket.
– Forslaget er dårlig klimapolitikk. Man må se på klimaregnskapet i et levetidsperspektiv. Her fokuserer man utelukkende på varmetapet, og da går det galt av sted, sier Øverås.
Øverås er likevel opptatt av at byggene skal bli mer klimavennlig. Derfor foreslår han å opprette to kategorier i forskriftene. En for fasadevinduer, hvor forslaget ikke vil ha en like dramatisk effekt, og en for takvinduer, som på grunn av plasseringen i byggkroppen får et annet varmetap – til tross for at takvinduenes tekniske spesifikasjoner er helt like som for fasadevinduer.
– Norge er et lite land i verden, og teknologiutviklingen skjer basert på internasjonale rammevilkår. I stedet for å innføre et særnorsk krav, bør man gjøre som Tyskland, Østerrike, Sveits, Danmark og Polen, og innføre ulike krav til tak- og fasadevinduer. På den måten vil man reelt sett få grønnere bygg, sier Øverås.
Ikke meningen?
Øverås er rask med å påpeke at han ikke tror forslaget fra Regjeringen er intendert slik, og at han tror dette løser seg.
– Jeg tror ikke det har vært intendert fra regjeringens side, men nettopp derfor er det viktig at det ikke går prestisje i dette, og man til lytter til næringen. Også ZERO, Bellona, og Boligprodusentenes forening har i høringsrunden tatt til orde for at det må stilles andre krav til takvinduer enn til fasadevinduer, slik det gjøres i en rekke andre land, avslutter Øverås.