Ikke enklere eller tryggere for folk flest

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner varslet i januar en omfattende plan med forslag til enklere regler for plan- og byggesaker.

Nå har Byggmesterforbundet gjennomgått forslaget og gir i en pressemelding sine kommentarer.

 

Ikke for folk flest

Fra 1. juli 2015 kan en bygge en rekke tiltak uten å søke. Men den som bygger må selv ta ansvar for å sjekke at tiltaket ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk.

Byggmesterforbundet er positive til forenkling av regelverk, men er overrasket over at man i denne sammenhengen trekker inn detaljer i byggeforskrifter som et problem for «folk flest».

Hvorfor er forslaget om forenkling innrettet mot folk flest, når det er slik at det i hovedsak er ment for å praktiseres av en profesjonell næring? spør Byggmesterforbundet.

Forslaget må derfor tolkes dit at myndighetene mener det ikke er nødvendig med kompetanse for å arbeide med tiltak der forutsetningene for bruken av bygg endres. Byggesaksregler og tekniske minimumskrav er jo laget for å sikre et minimumsnivå for de tiltak som gjøres, og den kompetanse som kreves for å sikre denne kvaliteten.

God bokvalitet for færre

Forslaget skal ifølge regjeringen bidra til bedre tilgang på utleieboliger og dermed redusere presset i boligmarkedet. Det tror ikke Byggmesterforbundet vil skje.

På en rekke andre områder har myndighetene skjerpet byggetekniske krav for energieffektivitet, brann, inneklima, fukt og andre forhold. Nye krav har blitt laget på grunn av økt kunnskap om hva som er nødvendig for å sikre gode bygg knyttet til klimautfordringer, liv og helse.

Hvis myndighetene mener at grunnleggende tekniske krav står i veien for boligbyggingen må man se hele boligmassen i en helhetlig sammenheng, skriver forbundet.

Forslaget legger opp til å akseptere helt andre og dårligere boforhold i denne boligtypen enn i boligmarkedet for øvrig.

Forbundet kan ikke forstå at myndighetene legger opp til en slik bygningspolitikk i 2015.

Rehabtek

Forbundet svarer i detalj om fire av forslagets punkter:

1. Søknadsplikten for ny boenhet

Byggmesterforbundet stiller seg bak og støtter disse tydeliggjøringene i forskriftene gjeldende det som foreslås i ny § 2-2. Dette fordi etablering av ny boenhet som senere fritt kan seksjoneres bort, må ta hensyn til kommunale reguleringsbestemmelser, andre relevante tekniske krav til boenhet og dermed underlegges søknadsplikt med ansvarlig foretak.

Når man så kommer til formålet i høringen hvor det legges opp til bruksendring av underliggende rom (kjeller, loft etc.) for boligformål og utleie, er Byggmesterforbundet uenig i forslaget til at dette kan gjøres med lavere tekniske krav og uten kompetanse.

I de aller fleste tilfeller utløser utleie/bruksendring i boenhet bygningsmessige tiltak som endrer byggets opprinnelige forutsetninger. Unntak fra søknadsplikt her, kombinert med at det ikke er faglig kompetanse (jfr. 2 nedenfor), vil medføre betydelig antall utleieobjekter som ikke ivaretar nødvendige krav til liv og helse.

Byggmesterforbundet anbefaler at dette forslaget trekkes tilbake.

2. Unntak fra krav om bruk av ansvarlig foretak

Gjeldende forslag til endring av SAK10 §3-3 – Bruksendring registrerer Byggmesterforbundet at det ikke stilles krav til kompetanse. Etablering av boligrom for varig opphold i kjeller under terreng og loft krever kunnskap om konstruksjoner, bygningsfysikk, fuktmekanikk og potensiell helserisiko.

Samtidig presiseres det at det i forslaget ikke foreslås endringer i dagens krav til sikkerhetsnivå og rømningsveier. Vi finner det underlig at myndighetene forventer at tiltakshaver eller byggeier innehar tilstrekkelig relevant kompetanse til å kunne vurdere dette.

Ved bruksendring fra hoveddel til tilleggsdel, eller omvendt innenfor en bruksenhet mener Byggmesterforbundet at det kreves relevant kompetanse utover det «folk flest» besitter.

Byggmesterforbundet anser ikke dette for å være en forenkling, men en nedvurdering av nødvendig kompetanse og fagmiljøer.

Forslaget vil bidra til dårligere bygg, utløse økt risiko og helseutfordringer for beboere.

3. Krav til romhøyde og dagslys mm

Forbundet mener at det burde være åpenbart at det utløses bygningsmessige utfordringer når man tar i bruk kjellere, boder og andre underliggende rom til boligformål.

Noen aktuelle eksempler:

• Store deler av norske kjellere og loft ble aldri planlagt, prosjektert eller bygget som boligrom for varig opphold, og en bruksendring av disse vil i mange tilfeller ikke la seg gjennomføre på en forsvarlig måte uten kunnskap.
• Lempinger på tekniske krav som f. eks. tilstrekkelig ventilasjon, romhøyde, energibruk og lysforhold vil medføre dårlig komfort og kunne påvirke beboers helse negativt.
• Innemiljø er bl.a. påvirket av luftkvalitet, akustikk, lys og stråling.
• Ved bruksendring fra hoveddel til tilleggsdel, som f. eks. etablering av garasje, tekniske rom, bod o.l. i eksisterende boligrom, må det tas hensyn til endrede påkjenninger av konstruksjonene.

Ved lempninger på krav må det vurderes hva som var bakgrunnen for dagens og tidligere krav. Videre vil forslaget begrense brukervennligheten og medføre helseutfordringer.

Selv om det i forskrift kan kreves at selve tiltaket kan utføres etter gjeldende tekniske krav, vil tiltaket også påvirke andre deler av boenheten eller bygningen. Eksempelvis vil det ved etablering av utleieenhet påvirke konstruksjoner, i tillegg til lyd-, brannsikrings- og luftkvaliteten for hele bygget.

4. Eksisterende bygg i fareområder

Byggmesterforbundet oppfatter forslaget slik at det søker å ivareta behovet for mindre tiltak på eksisterende bygg som befinner seg i definerte fareområder, og gir sin tilslutning til forslaget.

Ta tilbake

Byggmesterforbundet anbefaler i sitt svar at deler av forslaget trekkes og at det for bruksendring av underliggende arealer til boligformål må stilles krav til kompetanse.

Dette for å sikre boliger, og en forenkling med trygghet for brukere/leietakere, som også befinner seg i gruppen «folk flest».

Som et forenklingstiltak i denne sammenheng anbefaler forbundet at man for denne type arbeider istedenfor søknadsplikt, legger til registreringspliktig tiltak (jfr. byggenæringens forslag i rapporten av 2014 «Enkelt å være seriøs»).