– Antallet EPDer er økt med 50 prosent, fra 147 ved utgangen av 2013 til 220 nå. I det vesentlige er det byggevarer som står for veksten, og som er tildelt de fleste EPDene samlet sett. Men andre bransjer kommer tydelig etter, skriver daglig leder Malmnes i EPD-Norge.
Flere kommer til
Antallet bedrifter som har EPDer for sine produkter er også økt betydelig – fra 54 ved forrige årsskifte til 80 nå. I tillegg kommer EPDer fra andre land som Finland, Latvia, Danmark og Nederland.
Etter sommerferien trådte dessuten ordningen med gjensidig godkjennelse i kraft. Gjennom avtalen med den tyske EPD-programoperatøren IBU (Institut Bauen und Umwelt) innen byggebransjen, kan norske EPDer nå registreres i Tyskland og tilsvarende tyske i Norge. Derfor venter Malnes en økende interesse for ordningen i årene framover.
Avtale med Sverige
Blant målsettingene neste år er å få på plass en lignende avtale med svenskenes Environdec AB. – Slike gjensidige godkjennelsesordninger er viktig for bedrifter som eksporterer og for importører. Energi- og miljøkvalitetene blir dokumentert etter internasjonale standarder, konstaterer Malnes, som fortsetter:
– Neste år ser vi for oss at tallet på EPDer passerer 300. I øyeblikket er et femtitalls under bearbeidelse. Godt over 100 bedrifter bør innen utgangen av 2015 ha EPDer, og i økende grad bransjer utenfor bygg.
– Hva er grunnen til at interessen for EPDer øker så mye?
– Først og fremst er det en større etterspørsel i Norge etter byggevarer med EPDer. Samme utvikling har vi for øvrig i flere andre europeiske land. I Norge er det ønsker om høy BREEAM-NOR klassifisering av bygg, som er den sterkeste driver for EPD-utvikling. Internt i bedriftene er det også interesse for å bruke resultatene fra EPD i forbedrings- og produktutviklingsprosesser. EPDene kan oppdateres etter hvert som produktutviklingen når nye nivåer. Norske bedrifter har god kultur for utvikling og omstilling.
Profesjonalisering
– Vi har dessuten profesjonalisert selve prosessen fram til EPD-godkjennelse. Arbeidet med utvikling av EPDer er i større grad enn tidligere standardisert og harmonisert gjennom europeisk samarbeid, fremholder Malnes.
– Tidligere var bearbeidelsen av dokumentasjonen basert på rapporter av ulik systematikk og kvalitet, og da tok prosessen vesentlig lengre tid. En EPD tar nå om lag en til to måneds tid å få bearbeidet – tidligere oppimot et halvt år.
En investering
Det tar alltid tid å utvikle sin første EPD for et produkt, fordi mange opplysninger må innhentes. Men når den første EPDen er utarbeidet, kan mange av de bedriftsinterne opplysningene brukes i nye EPDer for produkter fra samme bedrift.
Malnes poengterer dessuten at det etterhvert er etablert et godt fagmiljø knyttet til bearbeidelse av EPDer fra de ulike bransjene. De som gjør arbeidet, er blitt bedre trent og dette er en faglig trygghet som gjør at saksbehandlingen går raskere. Der det er sammensatte produkter, kommer fagrepresentanter for de involverte bransjene inn med sin kunnskap.
I 2015 er det dessuten planer om å tilby kurs for de som vil benytte EPD internt. I hovedtrekk går det ut på å lære hvorledes tallmaterialet skal fortolkes. I 2014 har det for øvrig vært kurs for LCA-spesialister, der 17 bedriftsrepresentanter deltok. Dette kurset, som egentlig er et etterutdanningstilbud, skal gjentas i 2015.
Dette er EPD:
EPD er en miljødeklarasjon av produkter. Det er et kortfattet dokument som oppsummerer miljøprofilen til en komponent, et ferdig produkt eller en tjeneste på en standardisert og objektiv måte. En EPD lages på grunnlag av en livsløpsanalyse (LCA) av miljødata fra råvareuttak, produksjon, transport, bruksfase og avhending. Det er en tredjepart som verifiserer dokumentasjonen.
Næringslivets Stiftelse for miljødeklarasjoner, EPD-Norge, ble etablert av Næringslivets Hovedorganisasjon og Byggenæringens Landsforening i 2002. En lang rekke toneangivende bedrifter i bransjer som byggevarer, møbler, energi, kjemikalier og emballasje er med i EPD-Norge.