
Gammelt bindingsverk har holdt overraskende bra
ARENDAL: Mer enn 100 år gammelt tungt bindingsverk har holdt overraskende bra og er fortsatt godt egnet som konstruksjonsvirke, mener tradisjonshåndverkerne i Sollie Bygg AS.
De er i gang med å restaurere en gammel sagbruksbygning i Strømsbubukt, vest for Arendal sentrum for Gard AS Assuransegården. Den gamle delen er planlagt knyttet til et nytt kontorbygg.

– Første del av oppdraget var å rive og demontere omtrent halvparten av det 500 m2 store bygget, forteller Arvid Sollie som eier og leder firmaet.
Så begynte restaureringen av det som sto igjen. I et halvt års tid har firmaet arbeidet med å bytte ut hele og deler av bjelker, bygge nytt fundament og skifte deler av den ene langveggen.
Strømsbo Dampsag og Høvleri var bygd opp etter brann omkring 1900. I 1938 ble saga lagt ned, og lokalene ble så brukt til trelastutsalg fram til 1970-tallet og senere til annen handelsvirksomhet. I mange år har byggene stått tomme.

Noen bjelker har sår i den ene enden, resultat av slag mot stein og fjell under fløtingen for mer enn 100 år siden.
Gode vilkår for husbukk
– Taket var tekket med bølgeblikk som lå rett på taktroa. Her ble det svært varmt når sola sto på, og husbukk og borebille har hatt gode livsvilkår, forklarer Arvid Sollie.
– Vi har bare byttet ut det som har vært skadet av råte eller insekter, sammenføyningene og overgangen mellom gamle og nye materialer, er med hensikt tydelige. Det er mange franske låser og hakeskjøter, utført med de gamle, opprinnelige som mal.

Gammelt bindingsverk med karakteristiske rotkne, kraftige bjelker i taket, og grove gulvbord, vil gi framtidige brukere et inntrykk av tidligere tider.
– Det var lenge siden vi hadde lagd franske låser sist, så det tok lang tid med den første. Etter noen repetisjoner, gikk det bedre, forteller Lars Nicolai Løvdal. Han er tømrermester og halvveis i videreutdanning i tradisjonelt bygningsvern ved Fagskolen Innlandet på Gjøvik.

Fransk lås tilpasses med millimeternøyaktighet.
Tung rivejobb
Da vi var på besøk var det bare noen småting som gjensto før Sollie og de ansatte Lars Nicolai Løvdal og Erland Risholt ryddet seg ut. For denne gang.
– Flere av de ansatte har vært med her?
– Ja, ti ansatte har vært med, ikke minst da vi skulle rive den ene delen av bygget, forteller Sollie.

– Det er viktig at alle får være med på å ta ned gamle bygg fordi det er mye lærdom i det. Dessuten trengte vi flere hender til mange tunge løft. Bjelker og stolper som er mange meter lange og med 6 x 8 eller 6 x 7 tommers dimensjoner, er tunge å håndtere. Mye viste seg fortsatt å være av prima kvalitet som konstruksjonsvirke. Et lager på 300 m2 er nesten fullt med kraftig konstruksjonsvirke som kan komme godt til nytte i andre prosjekter – og i det nye kontorbygget.

Det meste av materialene er godt malmet. Det ser gammelt og grått ut, men Sollie har skåret ut og høvlet noen fjøler som viser den karakteristiske rødbrune malmfargen.
– Dette er noe jeg vil vise elever og andre interesserte som kommer på besøk. La dem se hvilke kvaliteter materialene har. Sortering og vurdering av hvordan ulike materialkvaliteter kunne brukes til forskjellige formål, var mye viktigere for tømrere før, utdyper Sollie.

– Det er overraskende bra kvalitet på det meste av konstruksjonsvirket her, konstaterer Arvid Sollie.
Lærte av verneplan
I Sollie Bygg står oppdrag innen tradisjonshåndverk sentralt.
– Interessen min ble vakt med Risørs verneplan for trehusbebyggelsen. For å gjøre ting riktig, måtte jeg sette meg inn i den. Dermed fikk jeg interesse for historie og identitet. Siden har vi hatt vernede og bevaringsverdige bygg som en spesialitet. Selv om vi også bygger små og store nye hus, understreker Sollie.

– Vi leverer håndverk, ikke bare montering, skyter Lars Nikolai Løvdal inn. – Vi har funnet en spennende nisje. Mens hvem som helst kan skifte takshingel på boliger i byggefelt.

Treverket var godt malmet. Fjølene er skjært av gamle bjelker og høvlet for å demonstrere kvaliteten.
Ung interesse for tradisjoner
Den daglige lederen sier elever merker seg firmaets spesialitet, og mange tar kontakt for å få lærekontrakt. Han er selvsagt glad for det, men må skuffe en del. Firmaet kan ikke påta seg ansvar for flere enn to lærlinger og to utplasseringselever av gangen.
– Lærlingen må ha en god instruktør og det tar tid og koster å ha noen i lære, selv om det lønner seg på litt sikt og det er trivelig å få inn ungdom i bedriften. Tilskuddet til lærlinger bør derfor reguleres etter lønnsoppgjøret hvert år. Lærlingtilskuddet har nemlig ikke fulgt med på kostnadene (indeksen) ved å ha lærlinger, mener han.

Nytt tilbygg en jobb for seg
Oppdragsgiver Assuranceforeningen Gard har engasjert sivilarkitekt Ole Bachke i firmaet Henning Larsen til å tegne det nye kontorbygget. Det skal ha takform, volum og materialer som tar utgangspunkt i det gamle. Likevel skal fasadene tilpasses et moderne kontorbygg, forklarer arkitekten til agderposten.no.
– Blir også nybygget et oppdrag for Sollie Bygg?
– Jeg tror ikke det blir aktuelt, men vi skal ganske sikkert være med på å føye de to byggene sammen, sier Sollie.

Det skal se autentisk ut, så også den gamle kappspikeren skal brukes om igjen - om det lar seg gjøre.
Noen kirke-millioner til utdanning
Riksantikvaren forbereder det store kirkeløftet som totalt er på 10 milliarder kroner. For tradisjonshåndverkere som Sollie Bygg AS, kan det bety framtidig arbeid. Firmaet har hatt flere oppdrag på gamle kirker, sist da spiret i Gjerstad kirke ble restaurert i 2023.
– Er det mange nok håndverkere til å løse alle oppgavene som venter?
– Det må nok utdannes flere. Antakelig burde noen millioner av kirkeløftet gå til utdanning av håndverkere. Og så må sløydfaget styrkes! Skal vi få gode håndverkere i framtida, må de unge starte tidlig med sløyd så de får motorikken i gang.

– Bør det være krav til formell utdanning i tradisjonshåndverk?
– Jeg er ikke så sikker på det, men det må i det minste stilles krav om at firmaer har kompetanse til å løse oppgavene med bevaringsverdige bygg. De må kjenne til bygningshistorien og ha respekt for oppgavene. Ikke bare rive ned og bytte til nytt, mener Sollie.
Han legger til at i opplæringen i skole og bedrift må handle mer om materialteknologi og kvalitet. Om elevene får undervisning i eldre håndverksteknikker og konstruksjon, vil de få god øvelse i verktøybruk, måling og merking, og det kan gjøre lærerne mer engasjert i tradisjon.

Bare skadde bjelker er byttet ut, og overgangen mellom nytt og gammelt er godt synlig.
Roses for god opplæring
Christian Wester (20) som nylig ble kåret til årets lærling i Agder, har gått to år i lære hos Sollie Bygg AS. Ved prisutdelingen roste Opplæringskontoret firmaet for at de «alltid gir lærlingene en god og variert opplæring».

Selvsagt ble også vinneren rost for å ha utført læretida med stor faglig forståelse, stor interesse og høy arbeidsmoral for sitt fag. Han har utviklet seg til å bli en svært dyktig svenn og en flott ambassadør for sitt fag. Wester besto svenneprøven til meget godt i mai i fjor, og er nå i militærtjeneste. Når han dimitterer, venter jobb i Sollie Bygg AS.
Fakta: Sollie bygg AS, Risør
Etablert i 1995 av Arvid Sollie som eier og er daglig leder.
12 ansatte, fire med svennebrev, seks har mesterbrev i tømrerfaget, to av dem har også høyere utdanning i bygningsvern og restaurering. To av de ansatte er lærlinger, to utplasseringselever. Allsidig virksomhet med tradisjonshåndverk med fredede og vernede bygg som spesialitet.
Driftsinntekter på 29,5 millioner kroner, «meget god» likviditet, lønnsomhet og soliditet i 2022. (proff.no) Vant Bygg og bevarprisen i 2022 for to restaureringer i Risør. «Prosjektet er godt utført, og levert i samsvar med bygningenes stil, alder, materialbruk, konstruksjon og lokale egenart», heter det i begrunnelsen.

Lars Nikolai Løvdal fornyer og reparerer ei av gulvlukene.