Det sier forsker Eifred Markussen ved forskningsinstituttet Nifu. En ny undersøkelse av yrkesfagelever i Akershus vider at ordningen med praksisbrev og lærekandidat, gjør svake elever rustet for arbeidslivet.
Svært ulike ferdigheter
– Noen mener at ved å prioritere disse ordningene gjør man de unge en bjørnetjeneste, fordi de kunne fått fagbrev. Jeg mener det er feil. Mange elever går ut av tiende klasse med så svake faglige forutsetninger at de uansett ikke ville klart alt som må til for å få fag- eller svennebrev, sier Markussen til Klassekampen.
Han vil bryte ned forestillingen om at alle kan oppnå studiekompetanse eller fagbrev.
– Jeg mener det er feil. Fordi barn og unge vokser opp og lever ulike liv i skole og familie, går de ut av grunnskolen med svært ulike faglige kunnskaper og ferdigheter. Derfor er de ulikt forberedt på å møte en videregående opplæring hvor målet er full studie- eller yrkeskompetanse.
Best med fagbrev
– Det er ingen tvil om at man har bedre sjanser til å få jobb med fagbrev. Selvsagt er det slik. Men det som er svært interessant er at såpass mange er i jobb. Mange av disse ville sannsynligvis ikke klart å ta fag- eller svennebrev, og uten å være lære- eller praksisbrevkandidater ville de vært enda verre stilt, sier Eifred Markussen.
Undersøkelsen i Akershus av lære- og praksisbrevkandidater og et utvalg som besto fag- eller svenneprøve i årene 2009-2012, så var 70 prosent av de førstnevnte i jobb og 90 prosent av de sistnevnte.
I alle fylker?
Statssekretær Birgitte Jordahl (H) i Kunnskapsdepartementet sier til Klassekampen at den eksisterende forsøksordningen vil bli videreført til høsten 2016, da det er håp om at dette skal bli et permanent tilbud i alle fylker.