Disse byggfagelevene ved Sogn vgs er i full gang med utdanningen mot svennebrev, men for mange er praksisbrevet et mer oppnåelig mål, før de eventuelt går videre til svennebrev. (Illustrasjonsfoto)

Positivt praksisbrev

Elevene trives og flere går videre og blir lærlinger etter å ha fullført praksisbrevet. Slik konkluderer Nifu i sin evaluering av forsøksordningen med praksisbrev i perioden 2008 ti 2011.

NHOs kompetansedirektør Are Turmo ser svært positivt på rapportens konklusjon.

– Denne evalueringen er svært oppløftende, og NHO ser svært optimistisk på at praksisbrevordningen skal la seg gjennomføre.

 

Maks fem prosent

Praksisbrev ble innført som et tiltak mot frafall i videregående skole, hvor det i yrkesfagene kun var 55 prosent av elevene som fullførte utdanningen i løpet av fem år, mens 80 prosent av allmennfagelevene fullført på samme tid. Nordisk institutt for innovasjon, forskning og utdanning, Nifu, har gjennomført undersøkelsen blant 51 elever i de tre fylkene Akershus, Rogaland og Vestfold.

Selv om ordningen nå får en positiv evaluering, så er NHOs kompetansedirektør betenkt.

– Vi vil begrense ordningen slik at det maksimalt er fem prosent av årskullet som kan benytte seg av det, Det er viktig at så mange som mulig fullfører fullt fagbrev, sier han til Dagsavisen.

 

Flere tar fagbrev

Jørgen Leegaard, kompetansedirektør i Byggenæringens Landsforening, BNL, ønsker ikke en slik begrensning.

– Nå ser vi at dette fungerer, og da kan vi ikke begrense det. Det vil uansett bare være et valg for et mindretall, men for mange er det det første skrittet mot et fagbrev, som mange velger å ta etter at de ser at de har klart å få praksisbrevet, sier Leegaard i en kommentar til Byggmesteren.

Praksisbrev er primært et tilbud til elever som ellers ville ha droppet ut av skolen, ikke et alternativ til å ta svenne- eller fagbrev. Byggebransjen trenger alle unge som vil jobbe innen bransjen og med et praksisbrev får man en erfaring fra bransjen som kan vekke interessen for å gå videre, enten umiddelbart eller på et seinere tidspunkt.

 

Lunkne bedrifter

Oslo var opprinnelig med i evalueringen av praksisbrevordningen, som blant annet var et tilbud på Hellerud videregående skole. Men skolen slet med å få til et samarbeid med bedrifter som ville ta inn praksiselever, og trakk seg derfor fra forsøksordningen.

– Jeg tror absolutt intensjonene var gode i Oslo, men resultatet ble ikke bra. Det er nok fordi det er begrenset hvor mange bedrifter som vil ta inn praksiselever i Oslo. Jeg tror vi må organisere ordningen tettere opp mot bransjen hvis vi skal få det til i Oslo, sier Rune Lang i Utdanningsforbundet til Dagsavisen.

En vesentlig årsak tror Lang skyldes at Oslo tradisjonelt tar inn langt færre yrkesfagelever, rundt 35 prosent, enn andre steder i landet, som for eksempel Hedmark med 65 prosent.

 

En kommentar til “Positivt praksisbrev

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *