– Den største forskjellen er å få tak i ting. I Norge er alt linet opp for oss på byggeplassen, og hvis noe mangler kan vi bare kjøpe det.
– Her er økonomien annerledes, og for oss var også språket en utfordring, forteller eleven Even Berge om forskjellen på å jobbe i Norge og Latvia.
Kulturbygget
Den grønne synagogen i Rezekne, øst i Latvia, er byens siste gjenværende synagoge, og den eldste synagogen i tre i Baltikum. Synagogen ble bygget i 1845, og var i bruk frem til begynnelsen av 1990-tallet.
Gjennom Latvias kulturminneprogram under EØS-midlene skal synagogen restaureres, med deltakelse fra de norske og latviske fagelevene.
Lærer gamle teknikker
– Håndverkere har i mange generasjoner flyttet sine kunnskaper over landegrensene. Vi ser at de latviske elevene nok holder mer på tradisjonene, både med tanke på verktøy og håndverksteknikker, forteller Aadne Gunnar Sollid, studierektor byggfag om læringspotensialet for de norske elevene:
– Lærere på videregående skoler i Latvia kjenner godt til metoder som er i ferd med å dø ut i Norge. I tillegg skal våre elever i stor grad jobbe sammen med øst-europeisk arbeidskraft.
– Vi vet at det er kulturforskjeller, og vi må sette dem i stand til å jobbe sammen med utenlandsk arbeidskraft, slik at de er best mulig rustet til arbeidsmarkedet. Gjennom dette prosjektet lærer elevene både om øst-europeisk byggeskikk, kultur og om restaureringsfaglige prinsipper, avslutter studierektoren.
Et av Sam Eydes mål med deltakelsen i prosjektet er å lære elevene mer om østeuropeisk kultur og byggeskikk, for å legge til rette for godt samarbeid når elevene senere skal jobbe sammen med utenlandske håndverkere.
Til verket
Prosjektet er finansiert av EØS-midler og et samarbeid mellom Rezekne kommune og Sam Eyde videregående skole. Dette takket være vennskapsbyavtalen mellom Aust-Agder fylkeskommune og Rezekne.
Riksantikvaren er norsk kontaktpunkt for kulturminneprosjekter finansiert av EØS-midlene, og rådgiver Ellen Mauritzen er begeistret for prosjektet i Latvia:
– Dette er et spennende prosjekt, der norske og latviske skoleelever samarbeider om å bevare europeisk kulturarv. EØS-midlene er en god mulighet for internasjonalt samarbeid, og Sam Eyde har benyttet seg av denne muligheten på en forbilledlig måte, forteller rådgiveren hos Riksantikvaren.
Skal verne flere bygg
Ett mål med prosjektet er å styrke både kunnskapen om, og anseelsen av, trearkitektur. Lokale håndverkere skal involveres i prosjektet.
Etter restaureringen skal det etableres et bygningsvernsenter for trearkitektur og en turistinformasjon i bygget. I tillegg vil det legges opp til aktiviteter for å formidle jødisk kulturarv og religion til besøkende og turister.
Det er kun åtte jøder igjen i Rezekne, og den jødiske menigheten i byen er nedlagt.
Etter restaureringen vil den jødiske befolkningen få mulighet til å bruke synagogen til messer og lignende aktiviteter.
Elevene fra Sam Eyde skal samarbeide med elever fra to skoler i Rezekne, lokale håndverkere, og byggefirmaet som har hovedansvaret for restaureringen.
– Det er veldig spennende. Man lærer å være ekstra forsiktig. Det er ikke bare å rive ned, for ting skal bevares. I tillegg må man ta forholdsregler, for ting kan rase sammen, sier Marius Henrik Grønlund, VG2-elev i byggfag. Foto: ©Riksantikvaren
Restaureringsprosjektet ble offisielt åpnet 2. april, med taler blant annet fra Rezeknes ordfører og den norske ambassaden i Riga. Elevene åpnet prosjektet, og det ble servert norsk lapskaus til alle frammøtte før elevene gikk i gang med arbeidene på synagogen.
I løpet av prosjektperioden skal fire grupper bestående av 10-12 norske VG2- elever ha én uke av sin praksisperiode i Latvia. Elevene bor og spiser på de lokale skolenes internat, og arbeider på synagogen på dagtid.
