– Jeg har aldri hørt så mye positivt i de 10 åra jeg har jobbet med dette, sa byggmester Åsmund Østvold i Byggmesterforbundet Oslo mot slutten av debatten, og fikk følge av SV-politiker Marianne Borgen og Fellesforbundets Jonas Bals og Terje Larsen. – Jeg blir nesten yr av det jeg hører. Dette betyr at seriøsiteten øker, mente Larsen.
Strengere krav
Det er Oslo kommunes varslede innskjerping av lærlingklausulen ved oppdrag for kommunen og en rekke statlige bedrifters begrensning av tallet på underentreprenørledd til to, som ligger bak den nye optimismen for lærlingenes framtid. Marianne Borgen (SV) har fremmet forslag sammen med Høyre, KrF og Venstre om at både det nye Deichmanske bibliotek og Munchmuseet skal stille krav om at det bygges med lærlinger som såkalte Vardeprosjekt etter en idé fra OHIF.
Fungerende byggherredirektør Kristin Fevang i Statsbygg ga støtte til Åsmund Østvold om at kvalitet er viktigere enn pris ved valg av utførende, og mente at laveste pris hindrer utviklingen i bransjen.
– Statsbygg stiller krav om at bedriftene skal ha lærlinger. Fagopplæringen sikrer bedre kvalitet, økt sikkerhet og gir status for håndverkerne. Vi vurderer nå om vi skal kreve et bestemt antall lærlinger på prosjektene våre, opplyste Fevang.
Yrkesfagløftet
Utdanningspolitiker for Høyre på Stortinget og tidligere byråd i Oslo, Kristin Vinje, pekte på den satsingen Regjeringen gjør for yrkesfagene, nedfelt i Sundvollenerklæringen.
– Vi har styrket yrkesfagene med 114 millioner kroner på årets budsjett, blant annet ved økt lærlingtilskudd på 69 millioner kroner, som gir 3.500 kroner i økt tilskudd for hver lærling. Vi har også satt av 10 millioner kroner til stimuleringstiltak for bedriftene, nevnte Vinje som eksempler blant flere tiltak.
Hun ville også styrke rådgivningstjenesten og åpne for å ta allmennfag også etter gjennomført yrkesfagutdanning, slik at elevene kan velge yrkesfag uten at det stenger andre veier.
Utkonkurreres
– De som har lærlinger taper anbud, slo Åsmund Østvold fast i sitt innlegg på årskonferansen.
Mens seriøse bedrifter som betaler skatt og sosiale avgifter må ha et påslag på grunnlønna på 100-125 prosent for å dekke selvkost, så kunne useriøse tilby sin arbeidskraft marginalt høyere enn grunnlønna, hvilket umulig kunne gi fortjeneste.
– Håndverksbedriftene er gode opplæringsarenaer, påpekte Østvold, i motsetning til innleiebedrifter som baserte seg på ukvalifiserte arbeidstakere. Vi omsetter for 20 millioner kroner og har 4 lærlinger. En minimum burde være en lærling per 10 millioner i omsetning, mente byggmesteren, som oppfordret det offentlige til å bruke godkjente opplæringsbedrifter.
Sanksjoner kommer
Byrådssekretær Camilla Strandskog i Oslo kommune varslet strengere regler i en revidert lærlingklausul.
– Vi vil nå ta inn kravene i lærlingklausulen direkte i anbudskontraktene, slik at de står sterkere, presiserte Strandskog, som også varslet en gjennomgang av anbudskontraktene. – Vi vil også ta i bruk sanksjoner om kontraktskravene ikke følges opp av bedriftene. Vi har ikke bestemt oss for hva dette skal være, men dagmulkter kan bli aktuelt.
Byrådssekretæren opplyste også at det skal lages en veileder til de kommunale bedriftene slik at lærlingklausulen virker etter hensikten. Flere på årskonferansen mente at det gjorde den ikke i dag.