Rapporten fra NIBR er spennende lesning for alle som planlegger og bygger boliger rundt i Norge. For her er det tydelig store endringer i hvordan folk faktisk vil bo – og at andre boformer enn eneboliger gir positiv tilflytting til de områdene som klarer å variere sin utbygging.
Flerboliger, ikke enebolig
Nettstedet forskning.no ser på rapporten i en lengre artikkel og intervjuer forskerne bak, Marit Ekne Ruud, Lene Schmidt, Kjetil Sørlie, Ragnhild Skogheim og Guri Mette Vestby. Til forskning.no forteller NIBR-forsker Marit Ekne Ruud at det er for lite fokus på boliger i kommunene.
Fremdeles er det flest som foretrekker å bo i enebolig. Men Bygde-Norge består ikke bare av lokalfødte kjernefamilier lenger.
Ungdom, unge i etableringsfasen og arbeidsinnvandrere har mer sammensatte behov. Men hverken private utbyggere eller kommuner ser ut til å ha særlig oppmerksomhet rettet mot å bygge for disse gruppene, ifølge rapporten.
Må tenke fremover
Forskeren mener at kommunene må på banen. – Vi må få kommunene i distriktene til å ha et bredere fokus på boligspørsmål, tenke litt mer på andre grupper og nyansere gruppenes behov mer enn de har gjort hittil, sier forskeren.
NIBR har sett nøye på fire kommuner – Alstahaug, Skjervøy, Nord-Aurdal og Eid i rapporten. Dette er veletablerte regionsentere som hverken er spredtbygde eller avsidesliggende. Her vil mange mennesker i ulike livsfaser gjerne leve i fremtiden – om de får bo som de vil.
Ungdom og innvandrere
For eksempel er arbeidsinnvandrere en voksende gruppe som vil bo anderledes enn i den klassiske eneboligen på feltet. De som har fastere arbeidsforhold, vil gjerne kjøpe billige boliger som de kan sette istand selv. De som ikke vet hvor lenge de blir boende, ønsker å leie rimelig og sentrumsnært.
– De trenger boliger, og ofte billigere enn det som tilbys. Det er behov for et nyansert boligmarked hvor du kan ha både leiligheter og eneboliger, slik at det åpner opp for at andre grupper enn bare familer skal kunne bo der, sier hun.
Savnet etter eget
Mangelen på annet enn eneboliger rammer spesielt ungdommen. Distriktskommunene vil ha unge til å flytte hjem etter at de har utdannet seg. Men i brosjyrene som skal trekke folk til en kommune, er gjerne boligtilbudet et ikke-tema.
– Det er flere studier som viser at ungdom faller mellom to stoler i sin egen kommune. De har ikke råd til å flytte hjemmefra. Vi har eksempler på ungdom som flytter til nabokommunene fordi de ikke finner noe i sin egen bygd, forteller Marit Ekne Ruud.
Nye muligheter?
Vil dette si at eiendomsinvestorer kan gjøre god butikk på å bygge flerboliger i distriktene? Forskerene tror det:
– Behovet viser seg å være ganske stort. Men alt er jo et prisspørsmål, så utbyggerne er avhengige av at tomtene ikke er for dyre. Byggekostnadene er stort sett de samme enten du bygger her eller der – det er i stor grad tomteprisene som avgjør. Der kan kommunene tilrettelegge hvis de vil, sier hun til forskning.no.