Den pensjonerte byggmester og takstmann kontaktet skogeieren og fikk overta restene av bekkekverna. Nå har han bygd en tro kopi rett på utsida av kårboligen han bor i, på gården Nordhaug i Innbygda, hvor sønnen Erik Sletten har overtatt gårdsdriften.
Etter mål
Taket hadde rast inn, kvernsteinene hadde falt ut gjennom den ene veggen og ingenting av tømmeret var verdt å ta vare på. – Innvendig var alt i kvernhuset borte, forteller Petter-Embret Sletten. – Det var vanskelig å si hvorledes kverna var innredet. I Trysil kommune er det bare to typiske bekkekverner igjen, av totalt 114. Begge er ubrukelige og står og forfaller.
Sletten tok nøyaktige mål av restene av kvernhuset og laget utførlige tegninger som ble brukt da kopien ble bygget.
– Tømmerhuset gikk det greit å bygge, forteller den pensjonerte byggmesteren, – men det var verre med selve kverna. Jeg hadde aldri sett en slik i drift. Jeg fant noen skisser i bygdeboka, der arkitekt og førstekonservator Arne Berg hadde skrevet om byggeskikken i Trysil. Det ble likevel mye prøving og feiling før jeg kunne sette vann på kvernkallen.
Kvernkallen er trestokken med skovelblader som står ned i elvestrømmen og som dreier den ene av de to møllesteinene rundt, slik at kornet blir malt.
Bæktjære
Sletten hadde med seg den tidligere ansatte tømreren Lars G. Muruåsen og tusenkunstneren Erik Løberg ved laftebyggingen, som foregikk i et lager. Det ble bygget opp i to deler og heist på plass med kran. Rundt 1.500 timer gikk med til byggingen av kvernhuset.
– Utvendig har vi smurt tømmerstokkene med bæktjære, laget av tjære brent på Oppdal. Bæktjære er den siste og tykkeste tjæra man får ut av ei brenning. Det var slik tjære man også smurte på treet i gamle stavkirker, og de har jo stått i tusen år, påpeker Petter-Embret Sletten.
I egen smie på gården har Sletten også smidd nye hengsler og spiker brukt i kvernhuset. Den slitte døra, med hengsler, fra det opprinnelige kvernhuset, henger nå på utstilling inne i kvernhuset. Det gjør også noen av tegningene Sletten laget.
Fungerer perfekt
En kornkvern høres umiddelbart ut som en enkel konstruksjon, men den har absolutt sine detaljer som må være riktig utført og fungere sammen med resten av kverna.
– Med denne regulerer jeg avstanden mellom kvernsteinene, forklarer Sletten og peker på et håndtak til høyre for kvernsteinene. – Denne kjeppen, skakepinnen, står ned mot den ujevne overflata på kvernsteinen og vibrerer når steinen roterer. Vibreringen overføres til kornbeholderen, slik at kornet langsomt ristes ut og ned i hullet i kvernsteinen. Denne må jeg gjøre om litt på, for kornet renner litt for langsomt ned i kverna, påpeker Sletten.
Under kvernsteinene er det plassert ei oppsamlingskasse for det malte melet. Vannkraften kommer fra en oppdemmet bekk som renner over eiendommen, en bekk som Sletten selv har demmet opp for å få nok vann til å drive kverna.
– Kverna kan male i rundt fire timer med vannet i dammen, forklarer Sletten.
Han maler selvdyrket korn på kverna. De som oppsøker Trysil Bygdetun på Museumssenteret i sommer, vil kanskje kunne få smake flatbrød bakt av dette melet.
Vannet som driver kverna ledes fra dammen i ei lukket renne inn mot kvernkallen, som altså er drivstokken i kverna. Med en lang spak kan vanntilførselen åpnes og stenges fra innsiden av kvernhuset. En egen inspeksjonsluke gir tilgang til kvernstokken.
Langt liv i faget
Kvernhuset er ikke de eneste restaureringsjobben Petter-Embret Sletten har utført. På gården har han ei Finnstue han reddet fra forvitring. Så forvitret var tømmerstokkene på sørveggen at det bare var skallet igjen på flere av stokkene. Nå er de beskyttet av en enkel kledning. Ei gammel utløe for oppbevaring av mat til husdyra gjennom vinteren, er blant tidligere prosjekter. Utløa er fra rundt 1910, men bygd delvis av materialer fra enda eldre hus. Flere av disse arbeidene er grundig dokumentert i tekst og bilder.
Men Petter-Embret Slettens yrkeskarriere startet allerede på 1950-tallet. I 1955 tok han svennebrev og tre år senere løste han håndverksbrev i Oslo. Da hadde han allerede drevet egen bedrift ett år.
– Jeg bygde noen villaer i Oslo, og drev samtidig byggevirksomhet i Trysil i sommerhalvåret, forteller Sletten. – Den gang kunne vi ikke jobbe gjennom hele vinteren i det snørike Trysil, så for å sikre helårsdrift jobbet jeg også i Oslo.
Men snart ble det byggevirksomhet i Trysil året rundt. Firmaet Byggmester P.E. Sletten står bak en rekke skolebygg og næringslokaler i Trysil og omegn. Med 20 tømrere i arbeid og ofte som hovedentreprenør, ble det mange større byggeprosjekter på firmaet.
– Det største vi hadde var et skolebygg i 1980 til 20 millioner kroner, minnes Sletten, som i sitt 84 år fortsatt er levende opptatt av faget.
Men Sletten har også bygd hus andre steder.
– Etter vulkanutbruddet på Heimaøy på Island i 1973 bygde jeg 20 eneboliger for Trysilhus i Akranes og Reykjanes vest på Island. På Shetland bygde jeg året etter en enebolig for en helikopterpilot som jobbet i den gryende oljeindustrien der. Han var godt fornøyd med det varme huset fortalte han meg etterpå.
Byggmesterbedriften ble avviklet tidlig på 90-tallet, men Sletten fortsatte som takstmann i flere år deretter. Nå er Petter-Embret Sletten mest opptatt av å ta vare på deler av den gamle bygningsarven i sitt eget nærområde.
– Jeg vil redde så mye som mulig av kulturlandskapet.
Denne reportasjen kunne du lese i Byggmesteren 0810 og er et godt eksempel på faglig spennende artikler som våre abonnenter får hver måned. Prøv selv ved å bestille ditt gratis prøveeksemplar nå.