Med 400.000 kroner i støtte fra Husbankens kompetansemidler til å prosjektere oppgraderingene, og støtte fra Enova til deler av finansieringen, er arbeidene godt i gang. Totalt regner familien med at oppgraderingen av huset fra 1981 til passivhusstandard vil koste mellom 1 og 1,5 millioner kroner når arbeidet er ferdig til sommeren.
Riktig med en gang
– Jeg er opptatt av å gjøre ting riktig første gangen, derfor gikk vi for passivhusstandard. Vi har også et langsiktig perspektiv på å bo her i Isterdalen, forteller hun.
– Beregningene viser at det vil ta ca. 20 år å få nedbetalt investeringen, men med en enebolig som er over 30 år, må man uansett gjøre tiltak for å oppgradere, så hvorfor ikke velge de beste løsningene når man først er i gang? I tillegg får vi en verdiøkning på boligen og bedre komfort, sier Dickie.
Les også: Tilskudd nøkkel til passsivhusoppgradering
Prosjektert grundig
Dickie søkte etter informasjon på internett og fant fort ut at arkitekten Magne Bergseth fra
Ulsteinvik hadde erfaring med energieffektive boliger, forteller Husbanken i en pressemelding.
Bergseth har ledet prosjekteringsgruppa som har utarbeidet løsningene som gjør at boligen skal innfri kravene til passivhusstandard.
– Jeg tror lignende løsninger vil være aktuelle for andre boliger som er dårlig isolert, bygd før 1985 og der vinduer, dører og kledning er modent for utskiftning. Men det kan også være aktuelt for etterkrigshus, sier Bergseth.
– Ved å legge ny dampbrems på utsida av eksisterende vegger og tak, blir den lett å få lagt kontinuerlig, og det blir mulig å bo i huset under rehabiliteringen, poengterer han.
Utfordringene har vært å finne de riktige byggetekniske løsningene for å oppnå energimålene.
– I en del prosjekter kan det være man bør fire på kravene til passive tiltak og heller satse på å optimalisere bruken av fornybar energi, særlig kan dette være aktuelt for verneverdig arkitektur, sier Bergseth.
Etterisolerer hele bygningskroppen
I taket på eneboligen var det tidligere 15 cm med isolasjon. Over det gamle taktroet har man lagt en dampbrems og blåst inn 35 cm med isolasjon liggende mellom I-bjelker som skal bære det nye taket. Under kjellergulvet ble det isolert med 5 cm isopor på 80-tallet. Nå er 12,5 cm med Neopor lagt flytende på gulvet for å forbedre isolasjonen mot grunnen.
Kjellerveggene er isolert med 25 cm isolasjon.
For å dekke kravet om fornybar energi til oppvarming av vann, blir det installert ei luft til vann-varmepumpe som skal sørge for oppvarming i gulv og forvarming av varmtvann.
Første eneboligen som oppgraderes?
Tommy Kleiven og Judith Thomsen fra SINTEF Byggforsk forsker på erfaringer med løsninger ved oppgradering av boliger gjennom prosjektet «SEOPP-Systematisk Energioppgradering av småhus» som støttes av Husbanken og Forskningsrådet.
– Vi mener dette er det første eksemplet på oppgradering av en enebolig til passivhusstandard, sier Kleiven og Thomsen.