Eierne, med Høegh-systemet som en betydelig part, pløyer nye penger inn i selskapet i troen på at dette er et produkt for framtida.
Økt kapasitet
Bare i fjor tilførte eierne 83,3 millioner kroner til selskapet. Midlene går til utvikling av nye markeder og forventninger om produksjonslisensiering i andre deler av verden. Selv om 75 prosent av omsetningen skjer i de skandinaviske land, så eksporterer Kebony også til Tyskland, England, Frankrike, USA, Singapore og Sør-Korea.
15 millioner av de tilførte midlene ble investerte i økt produksjonskapasitet ved fabrikken i Skien.
– Vi øker kapasiteten med 50 prosent og får en produksjonskapasitet på 30.000 kubikkmeter, forteller direktør Christian Jebsen til Dagens Næringsliv.
I fjor fikk Kebonykonsernet et resultat før skatt på minus 56 millioner kroner av en omsetning på 89 millioner kroner.
– Nå går selve fabrikken i pluss. Men vi har jo andre utgifter, sier Jebsen.
Feil sertifikat
I produksjonen bruker Kebony utelukkende svensk furu. Denne er sertifisert etter FSC-normen, mens norsk tømmer i hovedsak er sertifisert etter PEFC. Begge er internasjonalt anerkjente normer, men Kebonys kunder etterspør kun FSC-godkjent tømmer, og det må Kebony ta hensyn til.
Mens PEFC gir godkjenning for et større landområde, så blir FSC-godkjenningen gitt eiendommen til den enkelte skogeier. I Sverige er de få skogeiere som har store skogseiendommer, mens Norge er dominert av mange mindre skogeiere. Å få en FSC-godkjenning koster vesentlig mer enn PEFC-godkjenningen, og derfor har norske skogeiere satset på sistnevnte. De svenske skogeierne benytter FSC, som er anerkjent av mange miljøgrupper.
– Alle offentlige EU-innkjøp mener de to sertifikatene er likeverdige. Men vi opplever at sertifiseringen brukes som et teknisk konkurransehinder. Det mener vi er uheldig, sier direktør Gudbrand Kvaal i Norges Skogeierforbund til Dagens Næringsliv.