Trykkimprenering med miljøvennlige løsninger har vært en teknologisk suksess for Kebony, men det tar tid å få opp produksjonen på et lønnsomt nivå. Dette er et bygg fra 2007 på Røa i Oslo, kledd med Kebony-panel. (Arkivfoto)

Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.

Kebony-suksess med tap

Etterspørselen etter de miljøvennlige og vedlikeholdsfrie trykkimpregnerte trematerialene fra Kebony øker år for år, men på 10 år har selskapet tapt en halv milliard kroner. Nylig ble selskapet utnevnt til Technology Pioneer 2014 av World Economic Forum.

Eierne, med Høegh-systemet som en betydelig part, pløyer nye penger inn i selskapet i troen på at dette er et produkt for framtida.

 

Økt kapasitet

Bare i fjor tilførte eierne 83,3 millioner kroner til selskapet. Midlene går til utvikling av nye markeder og forventninger om produksjonslisensiering i andre deler av verden. Selv om 75 prosent av omsetningen skjer i de skandinaviske land, så eksporterer Kebony også til Tyskland, England, Frankrike, USA, Singapore og Sør-Korea.

15 millioner av de tilførte midlene ble investerte i økt produksjonskapasitet ved fabrikken i Skien.

– Vi øker kapasiteten med 50 prosent og får en produksjonskapasitet på 30.000 kubikkmeter, forteller direktør Christian Jebsen til Dagens Næringsliv.

I fjor fikk Kebonykonsernet et resultat før skatt på minus 56 millioner kroner av en omsetning på 89 millioner kroner.

– Nå går selve fabrikken i pluss. Men vi har jo andre utgifter, sier Jebsen.

 

Feil sertifikat

I produksjonen bruker Kebony utelukkende svensk furu. Denne er sertifisert etter FSC-normen, mens norsk tømmer i hovedsak er sertifisert etter PEFC. Begge er internasjonalt anerkjente normer, men Kebonys kunder etterspør kun FSC-godkjent tømmer, og det må Kebony ta hensyn til.

Mens PEFC gir godkjenning for et større landområde, så blir FSC-godkjenningen gitt eiendommen til den enkelte skogeier. I Sverige er de få skogeiere som har store skogseiendommer, mens Norge er dominert av mange mindre skogeiere. Å få en FSC-godkjenning koster vesentlig mer enn PEFC-godkjenningen, og derfor har norske skogeiere satset på sistnevnte. De svenske skogeierne benytter FSC, som er anerkjent av mange miljøgrupper.

– Alle offentlige EU-innkjøp mener de to sertifikatene er likeverdige. Men vi opplever at sertifiseringen brukes som et teknisk konkurransehinder. Det mener vi er uheldig, sier direktør Gudbrand Kvaal i Norges Skogeierforbund til Dagens Næringsliv.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *