Blant Oslos skolemyndigheter, en elevrepresentant, politikerne og Oslo Håndverk og Industriforening, OHIF, var det til dels stor uenighet på mange punkter i debatten om fagopplæringen på OHIFs årskonferanse. Dermed ble den også til tider livlig.
Gode erfaringer
Byggmester Kjetil Eriksen hadde tatt med seg lærlingen Petter Erlandsen for å fortelle om erfaringer med vekslingsmodellen, der eleven kun går noen måneder på skolen og lære mest on sitt valgte fag, før det bærer tidlig ut i bedrift,.
– Petter kunne mer om tømrerfaget enn elever som har gått to år på skole. Han var litt skolelei, men skjønner nå etter å ha vært på byggeplass, at det er bra å kunne regne også, påpekte Kjetil Eriksen.
– Jeg vokste opp med å snekre hjemme, fortalte Petter Erlandsen, – laget olabiler og hytte i skogen. Jeg ville ikke ende opp på et kontor, men på en byggeplass, understreket den fornøyde lærlingen.
Som hovedmodell?
Svein Harberg, stortingsrepresentant fra Høyre, så for seg at 2+2-modellen fortsatt skule være hovedmodellen de fleste fulgte, og at vekslingsmodellen ville bli en dyrere løsning som bare et mindretall ville kunne benytte seg av.
Dette kom det protester mot fra bedriftseiere i salen, som slett ikke ønsket fortsatt 2+2, da det ga dårlig forberedte lærlinger.
Fagopplæringssjef i Oslo kommune, avdelingsdirektør Bente Fredheim, pekte på de rike muligheter til ulike løsninger for læring i skole og i bedrift under dagens 2+2-modell. Hun var glad for at disse mulighetene nå ble tatt i bruk med vekslingsmodellen.
– Men dette blir ikke mye dyrere, sa hun som en kommentar til Harberg. – Det er kun utviklingen av tilbudet som koster ekstra, påpekte hun.
Vel i gang ville ikke vekslingsmodellen gi noen større kostnader enn 2+2-modellen.
Nei til økt lærlingtilskudd
Både Høyres Harberg og AUF-leder Eskil Pedersen sa de ville heve lærlingtilskuddet til bedriftene, men da hadde seniorrådgiver Dagfinn Haugsberg i Kunnskapsdepartementet allerede slått fast at det ikke ville bli noen endringer på det området i denne omgang.
Like fullt etterlyste OHIF-direktør Øivind Utne et lærlingtilskudd på samme nivå som en skoleplass koster, og at voksenlærlinger skal utløse samme tilskudd som en rettighetslærling. Der fikk han medhold fra Harberg, som påpekte at bedriftenes kostnader til opplæringen er de samme for voksenlærlingene.
SVs stortingsrepresentant Aksel Hagen måtte forsvare regjeringen og mente at bedriftene kunne få tilført ressurser på en annen måte enn gjennom lærlingtilskudd, for eksempel gjennom hjelp fra skolene ute i bedriftene.
Læreplasser bekymrer
Med tidligere utplassering i bedrift vil behovet for læreplasser øke.
Axel Fjeldavli fra Elevorganisasjonen var spesielt opptatt av behovet for læreplasser.
– Bedriftene vil ha de flinkeste lærlingene, men hvordan skal vi få bedriftene interessert i de andre elevene, spurte han.
Fjeldavli etterlyste en bedre sikkerhet for læreplass slik at elevene fikk en større trygghet for å kunne fullføre opplæringen de hadde begynt på.
Også Eskil Pedersen var inne på dette, og mente trygghet for å få læreplass måtte bli bedre, ellers ville det å anbefale yrkesfagutdanning være å lure unge inn i en utdanning de kanskje ikke ville kunne fullføre.
Innen allmennfag er det som kjent ikke noen ny opptaksprøve etter halvgått utdanning.
Eskil Pedersen ville gi elever som ikke fikk læreplass muligheten til å ta fagbrev i skolen, men det ble ikke godt mottatt fra bedriftene i salen.
Erfaringene med et tredje skoleår etter to år på skole, som erstatning for læretid i bedrift, er ikke gode. I en malerbedrift var erfaringen at de unge som fikk mest praksis også ble de beste fagarbeiderne.
OHIFs årskonferanse hadde i år rekordoppslutning med over 130 deltakere. Nytt av året var at en rekke fag presenterte seg med stands, deriblant tømrerfaget og flere andre håndverksfag.