Det vil være fornuftig å la flere strategier prøve seg over tid. Så kan man ha noe å falle tilbake på om noe går galt, og det vil det alltid gjøre i større eller mindre grad, rett og slett fordi vi i utgangspunktet ikke er istand til å forutse alle de påfunnene som framtiden har i vente for oss.
På Biestøa i Grimstad stod det i sommer ferdig et egentlig passivhus, et passivt passivhus, som er bygd med Marit Wright og Roar Ousland som byggherrer, Hemato Eiendom som hovedentreprenør og Gaia Lista som arkitekter.
Det som vi vanligvis benevner som passivhus, er slett ikke passivt med viftedrevne balanserte ventilasjonsanlegg og stadig økende omfang av automatisering og styringssystemer.
Klarer kravene
Kriteriene som legges til grunn for et passivhus omfatter krav til varmeisolasjon, lekkasjetall, energiforsyning og ventilasjonsmetode. I Biestøa er disse stort sett fulgt opp. Klimaskallet er meget godt isolert. Dette inkluderer vinduene. Også lufttettingen er fullverdig. Og energiforsyningen til romoppvarming og varmtvann er for en stor del basert på sol og biobrensel, og altså ikke på elektrisitet. Men bygningen er ikke utstyrt med balansert ventilasjon med varmegjenvinning som jo er et krav i passivhus-standarden. Begrunnelsen for dette er ønsket om forbedret robusthet og større brukernærhet.
Før vi ser på ventilasjonsløsningen, skal vi se nærmere de andre energitiltakene som er benyttet.
Sikrer vindsperresjiktet
Vindsperrer- og lufttettesjikt er blant passivhusets mest essensielle komponenter. Og disse sjiktene skal være intakte gjennom hele bygningens levetid dels for å holde infiltrasjonen nede og dels for å forhindre at fuktighet trenger inn og opplagres i konstruksjonen. Samtidig ligger disse sjiktene slik til at de vanligvis vil være utilgjengelige for inspeksjon, vedlikehold og oppgraderinger.
I passivhus er det derfor vanlig å trekke den innvendige lufttettingen noe inn i veggen for å unngå at den skades når man henger opp bilder og lignende. På Biestøa er det også laget en samlekanal for alle føringer for elektrisitet og tele på innsiden av lufttettingen, slik at heller ikke oppgraderinger og reparasjoner av slike anlegg risikerer å skade den.
Asfaltplater og duk
På utvendig side er det gjennomført noen tiltak som også avviker fra det konvensjonelle. For det første er det valgt dobbelt vindtetting med en kombinasjon av asfalt-plate og vindtetteduk. Duken er mest følsom for UV-stråling, og legges innerst.
Alle tettesjikt er sikret mekanisk med klemte skjøter uten bruk av teip og fugemasser, der limstoffene har en tendens til å smuldre opp etter hvert. Klemlektene er skåret av høykvalitets virke og fortrinnsvis med stående årringer for å forebygge vridninger. De skrus inn med skruer med glatt stamme for å sikre mot uttrekking.
Sammen med dyktige håndverkere, blant andre Tor Øystein Mikaelsen og Øyvind Sønderland, innfridde vi med god margin tetthetskravene. Og altså uten bruk av teip og fugemasser.
Fuktsikker isolasjon
Likevel vil det før eller senere trenge fukt inn i veggen. Det gjelder alle vegger uansett hvor godt de er utført. For å forebygge risikoen for at dette blir til fuktskader, er det valgt et trebasert isolasjonsmateriale, som har omtrent like gode isolasjonsegenskaper som mineralull, men samtidig er hygroskopisk. Dette innebærer at det er istand til å mellomlagre store mengder fuktighet før kritiske grenser for fuktinnhold nås.
I tillegg er det trebaserte isolasjonsmaterialet relativt tungt. Dermed oppnår vi også en såkalt temperaturmessig faseforskyvning som er særlig viktig om sommeren. Dette innebærer at de varme sommertemperaturene ikke når innvendig side av veggen før langt utpå natten da de effektivt kan luftes ut gjennom ventilasjon.
Halvklimatisert bod
På Biestøa er det også gjennomført flere andre passive energitiltak som sjelden utnyttes i passivhus-konseptet. Ett av dem er en halvklimatisert bod på hele nordveggen som beskytter mot kald nordavind og gir en ekstra isolasjonsgevinst.
Vegger og bjelkelag mellom innvendige rom med ulikt temperaturnivå er dessuten godt varmeisolert, for eksempel mellom oppholdsrom og soverom. Ytterst mot øst, i bakkant av balkongen, er det anlagt et eget tørkerom som erstatter energikrevende tørketrommel. Det dreier seg om noen hundre kWh per år. I en kum i kjelleren er det installert en varmegjenvinner på grått avløpsvann. Den er fullt ut basert på naturlig fall og sørger for at ca. 30- 40% av varmeenergien i dusj og vaskevann hentes opp igjen.
(Illustrasjon: Gaia Lista)
Naturlig ventilasjon skiller
Det som først og fremst skiller huset i Biestøa fra et vanlig passivhus, er bruken av naturlig ventilasjon. Her er det argumenter både for og mot.
Ved bruk av naturlig ventilasjon unngår vi blant annet risiko for støyproblemer. Det spesielle med passivhusene er at tykke isolasjonslag og meget god lufttetting fungerer som lydisolering mot utvendig bakgrunnsstøy, enten det dreier seg om bølgesus eller motorveidur. Dermed vil intern støy helt ned mot 25 desibel virke sjenerende.
Det er også en kjensgjerning at mekaniske ventilasjonsanlegg krever tett og hyppig oppfølging, så vel for å sikre energieffekten som for å forebygge inneklimaproblemer. Det er blant annet snakk om jevnlig utskifting av filtere, kanskje så ofte som hver tredje måned, innjustering av vifter og renhold av vekslerflater osv osv.
Og selvfølgelig klarer naturlig ventilasjon seg uten elektrisitet. I motsetning til balanserte ventilasjonsanlegg der vifteforbruket kan bli betydelig.
Lufter når det trengs
I mekaniske ventilasjonsanlegg er responstiden vanligvis indirekte og lang og går gjerne gjennom flere trinn. Her er naturlig ventilasjon atskillig kjappere, og som aller kjappest gjennom tilpasset vinduslufting som gir umiddelbar respons.
Men det er altså en hake ved naturlig ventilasjon. Den er ikke istand til å hente opp varmetapet i avtrekksluften. Noe som vil være helt avgjørende for at de strenge kravene til energiforbruk på passivhusnivå kan oppnås.
Den eneste måten å møte denne utfordringen på, er at man i naturlig ventilerte hus reduserer selve ventilasjonsbehovet. Og selvsagt på en slik måte at dette ikke går på bekostning av hygiene og komfort. Og at kravet om CO2-nivå under 1000ppm fortsatt er ivaretatt i brukstiden.
I Biestøa er det gjort følgende tiltak for å oppnå dette. Og disse er i første rekke knyttet til materialbruken:
– Bruk av fuktregulerende materialer på alle overflater
– Bruk av materialer med gode temperaturregulerende egenskaper
– Bruk av ekstra lavemitterende materialer
– Renholdsvennlige overflater
– Ekstra takhøyde i oppholdsrom
Dette er første artikkel av to som er basert på et foredrag Bjørn Berge holdt på Trebiennalen i Kristiansand 25. september 2012.
Artikkelen er også gjengitt i Byggmesteren nr. 12-12.
Andre del kan du lese her