Det ene året uttrykkes bekymring for at innleid utenlandsk arbeidskraft med fremmede språk gjør det vanskelig å rekruttere norske ungdommer til byggenæringen. Det neste året uttrykkes ønske om at utenlandsk arbeidskraft tas bedre vare på i bedriftene, får lære språk og fag så de kan gjøre skikkelig nytte for seg.
Det er Byggmesterforbundet som slik gjennom vedtak på to landsmøter viser utvikling i eget syn på innvandret arbeidskraft. Ved første øyekast kan det se ut til at advarselen om innleid utenlandsk arbeidskraft som forbundets landsmøte vedtok i fjor, står i motsetning til årets vedtak om å integrere utenlandske arbeidstakere i bedriftene.
Men det er egentlig bare to sider av samme sak. De handler om språkproblemer og kommunikasjonsvansker på byggeplassene.
Mens man i fjor advarte mot problemene som skyldes de forskjellige mormålene, foreslår man språkopplæring for å redusere de samme problemene i år. I tillegg må arbeidskraften sikres en faglig basis for at den kan levere arbeid slik det kreves på norske byggeplasser.
Språkopplæring og en faglig oppgradering som foreslås, kan føre mye godt med seg. Næringen trenger faktisk flere ledige hender, og mange av de tusenvis av utlendingene som nå er aktive i norsk byggebransje, har erfaring fra hjemlandet. Det har hittil kommet til nytte, gjerne etter noe veiledning og oppfølging.
Med et opplegg for en systematisert skolering i språk og fag, vil både arbeidstakeren selv, kolleger og arbeidsgivere få et bedre utgangspunkt for å virke sammen i hverdagen.
Om så arbeidstakeren også involveres i det som måtte være av sosiale aktiviteter i bedriften, eller det settes i gang slike tiltak, vil alle parter ha fordel av det – de får garantert en triveligere arbeidsplass.
Holdningene til innvandrere ute blant nordmenn vender seg nå i en mer positiv retning. Over halvparten av de spurte i undersøkelsen Integreringsbarometeret sier at de er positive til å slippe flere innvandrere inn i landet vårt. Det er flere enn ved samme type undersøkelse for to år siden, ser vi i Aftenposten.
Flere oppgir også at de har mer kontakt med innvandrere nå enn for få år siden. Økt kontakt gir også mer positiv innstilling til innvandrere, framgår det videre av undersøkelsen.
Får man kontakt og får oppleve at de er mennesker som andre, er det også lettere å akseptere dem som del av samfunnet, og ikke bare som fremmede og ukjente med et uforståelig språk. Vi er vel mange som har forfedre som var i samme situasjon som dagens innvandrere, og som nå vil hevde at nasjonen var fattigere om de ikke hadde fått slå rot her.
Per Bjørn Lotherington,
ansvarlig redaktør
Dette er lederartikkelen i Byggmesteren nr. 7-12.