Tømrermester Ellen Giskås leder restaureringen av et mer enn 100 år gammelt meieribygg på Sundnes gård på Inderøy i Nord-Trøndelag. Arbeidet skal fortsette med hovedhuset og en stor sidebygning. Underveis har hun med seg en til to tømrere.
Restaureringen er avhengig av dels privat finansiering og dels bevilgninger fra riksantikvaren. Hun anslår at restaureringen kan komme til å gå over en 10 års periode.
Som å spise en elefant
For alle som er vant til å bytte arbeidssteder og oppgaver flere ganger i løpet av et år, blir det derfor naturlig å spørre hvordan hun greier å holde på motivasjonen med et så langt perspektiv.
– En stor og langsiktig oppgave kan sammenlignes med å spise en elefant. Du må begynne i en ende og ta deg framover i små stykker, poengterer hun.
For variasjonens skyld, har hun også mindre oppdrag for kundekretsen i hjemkommunen. En og annen tilstandsrapport og noe kontorarbeid, er også greit innimellom, forteller hun.
Lærer bort og lærer selv
Ellen Giskås er tømrermester fra 2000, har drevet eget firma siden 2005. Vokst opp på gård, har hun vært vant til å jobbe med verktøy og har alltid hatt interesse for å restaurere.
Les også: Egnet til å lære bort
Hun har derfor fortsatt i lære, nå som næming i tradisjonsbåren bygningsvern med Jon Bojer Godal og Steinar Modal som læremestre. Tida som næming gikk mot slutten da vi var på besøk, siste lærestykke var gjenoppbygging av et tørkehus på Håggån i Steinkjer kommune. Nå er den over, og hun kan kalle seg tradisjonshåndverker.
Giskås bidrar også til at nye tømrere får kunnskap om restaurering. Dagen etter at vi var på besøk, ventet hun 35 elever som skulle ha en halv dag teori før hun skulle vise dem restaureringsjobben på Sundnes gård.
Dette prosjektet er også ment å bidra til at lokale håndverkere lærer restaurering som følger de virkelig gamle byggeteknikkene. Giskås hadde derfor med seg en tømrer fra byggmester Fånes og Gjølga da vi var på besøk.
Nord-Trøndelag fylkeskommune tok initiativet til at Giskås skulle starte denne videreutdanningen for at hun for framtida kan være byggeleder og lære opp kolleger i arbeid på verneverdige og fredete bygninger.
Skifter hele bord
I det gamle meieribygget på Sundnes er det meste gjort utvendig. Vinduer er tatt ut og restaurert og vindusomramming skiftet der det har vært nødvendig,
Giskås viser hvordan vindusomrammingen er tappet sammen. Det antas at det har med vindtettingen å gjøre, og slik er det også gjort med den nye omrammingen som er satt inn.
Utvendig kledning er også utbedret. Mange hele panelbord er skiftet.
– Vi skifter hele lengder av panelet, tar ikke ut bare de mest råteherjete stykkene. Det er en løsning som riksantikvaren har godkjent – som alt annet vi foretar oss, forteller Giskås.
Råtne laftehjørner
Giskås sto selv for tilstandsrapporten av det innvendige i dette bygget. Det er bygd med laft som er panelt på begge sider. Uten å fjerne innvendig panel, kunne ikke tilstanden på laftet fastslås med sikkerhet.
Enkelte hjørner viste seg også å være i langt dårligere forfatning enn man kunne ane. Kraftig råteangrep gjorde det nødvendig å skifte tre-fire av de nederste stokkene flere steder.
Stokkene som settes inn igjen, er tilhogd med øks, slik det var gjort opprinnelig.
Mellom stokkene legges det mose – ny mose fra området – også det som det ble gjort første gang huset ble bygd. Den gamle mosen som lå mellom stokkene, hadde gjort nytten sin.
Mose var også brukt som tetting rundt dører og vinduer. Giskås har en god prøve på det, et mosestykke som er en halvmeter lang og fire-fem cm tykt hentet ut fra bak en vinduslist. Nå kan det se ut som et stykke fiberplate.
Fordelen med mose er jo at den kan ta til seg og avgi fuktighet, poengterer Giskås.
Håndhøvler panel
Den innvendige panelen settes sammen med not og fjær. Materialene håndhøvles på plassen, slik det sikkert ble gjort opprinnelig.
Panelbordene har varierende bredder, og måling og regning må til for å få puslespillet til å gå opp mellom et hjørne og ei dør eller et vindu.
Materialene leveres av et lokalt sagbruk. De leverer seintvokst gran og furu i dimensjoner og kvaliteter som vi ønsker, sier Giskås fornøyd.
Mange å rådspørre
Om en står fast på noe i sånne restaureringsjobber, er det ingen fasit å se etter. Det finnes ikke noe Byggforsk-blad som kan hjelpe til med mer enn 100 år gamle løsninger, fastslår Ellen Giskås.
Hun benytter seg i stedet av et nettverk av fagfolk med lang erfaring. Blant andre læremestrene og kolleger som også går i lære i bygningsvern.
Over telefon kan mang en løsning diskuteres med kjente som kan ha støtt på det samme tidligere.
Fakta: Tradisjonshåndverker Ellen Giskås
Tømrermester siden 2000, eget firma siden 2005
Spesialiserer seg på restaurering. Var ansvarlig for restaurering av Meieribygg på Sundnes gård, Inderøy, Nord-Trøndelag. Etter en større restaurering av vognskjulet på gården i fjor, er restaureringen stoppet opp i påvente av offentlige tilskuddsmidler.
Etterutdanning til tradisjonshåndverker med støtte fra fylkeskommunen og Innovasjon Norge. Læreoppgave: Gjenoppbygge tørkehus for blant annet korn på Håggån i Steinkjer
Les også: Egnet til å lære bort restaurering
Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr. 6-10 og er oppdatert i mai 2012.
