Det kommunal byggetilsynet mente det skulle søkes om tillatelse da tømrermester Kjetil Eriksen fjernet en en meter dyp luftebalkong i andre etasje og erstattet den med en fransk balkong, men kommunen snudde og bekreftet det var en ikke-søknadspliktig endring.

Fem anmerkninger – fem tilsynsfeil

Tømrermester Kjetil Eriksen fikk byggetilsyn på en enebolig oppført på Korsvoll i Oslo. I tilsynsrapporten ble det listet opp fire forhold som ble vurdert som brudd på lover og regler. Dessuten var boligen tatt i bruk uten at det forelå midlertidig brukstillatelse. Samtlige ankepunkter viste seg å være feil.

– Jeg setter pris på at det gjennomføres tilsyn, understreker Kjetil Eriksen, – men slik det praktiseres i Oslo er det helt uforutsigbart. Når plan- og bygningsetaten heller ikke svarer på de spørsmål og problemstillinger jeg tar opp i tilsvaret til tilsynsrapporten, så er det vanskelig å trekke noe lærdom av et slikt tilsyn.

 

Fjernet balkong – skulle søkt

Tømrermester Kjetil Eriksen bygde i 2010 en enebolig i to etasjer på Korsvoll. Underveis i byggeperioden ønsket byggherren å redusere kostnadene og det ble bestemt at en mindre luftebalkong i andre etasje skulle gjøres om til en fransk balkong med en innadslående dobbeltdør med glass.

– Denne endringen ville ha liten betydning for naboene, ja faktisk så ble jo en mulig ulempe for nærmeste nabo fjernet da den rundt en meter dype balkongen ble sløyfet. Derfor vurderte vi dette som en mindre endring som det ikke var nødvendig å søke om, forteller Eriksen.

Men den gang ei. Da det kommunal byggetilsynet kom på besøk i romjula 2010, ble fasadeendringen bemerket med at vesentlige fasadeendringer skal omsøkes før utførelse.

– Ansvarlig søker forklarte vårt syn på saken i et tilsvar til kommunen, og senere bekreftet kommunens saksbehandler i byggesaken at tilsynsavdelingen hadde feil og at fjerningen av balkongen var å anse som en ikke-søknadspliktig endring.

 

Farlig uteområde

Ved søking om midlertidig brukstillatelse en drøy uke før julaften 2010 gjorde Kjetil Eriksen oppmerksom på at noe av det som sto igjen uavsluttet var en carport som samtidig dannet et overbygg over inngangsdøra.

Denne carporten var ikke helt ferdig da det ble søkt om midlertidig brukstillatelse i desember 2010 og byggetilsynet mente et mindre stillas på baksiden, noen materialer inne i carporten og en låst verktøykontainer gjorde uteområdene uegnet for lek og opphold.

– I den forbindelse så sto det også igjen et stillas på baksiden av den uferdige carporten, vi hadde lagret noe materialer i carporten og det sto en avlåst verktøykontainer på 2,20×3 meter ved carporten.

Dette ble i tilsynsrapporten beskrevet som om utearealene ikke var ferdig til bruk og at de måtte ryddes for farlige forhold.

– Men vi hadde uteområdene som et eget kontrollpunkt i vår kontrollerklæring, og hadde sjekket ut mulig farlige forhold, inkludert barnesikring, brannsikkerhet, elektroarbeider, trapper og rekkverk. Stillaset var avstengt og verktøyet ble oppbevart inne i den låste kontaineren, forklarer Eriksen.

Likevel ble forholdene omtalt i tilsynsrapporten som dårlig egnet for lek og opphold og at dette tydet på systemsvikt i firmaets rutiner, noe Eriksen avviser bestemt.

– Vi kan akseptere at tilsynet har en annen vurdering av uteområdet, men all den tid det var et eget punkt i vår egenkontroll, så var det ingen systemsvikt hos oss, mener Eriksen. – For å unngå samme situasjon senere, hadde vi gjerne sett at kommunen avklarte hvilke kriterier som gjelder for sikkert uteareal.

I kommunens tilsvar til Eriksens bemerkninger til tilsynsrapporten, nevnes ikke de manglende sikringstiltak av utearealet med ett ord.

 

Bruk uten tillatelse?

Den flotte eneboligen med fin beliggenhet og god utsikt ble sluttført rett før jul i 2010. Ansvarlig søker av byggeprosjektet søkte om midlertidig brukstillatelse, og denne er bekreftet mottatt av kommunen 16. desember 2010. I følge saksbehandlingsforskriften SAK som gjaldt på det tidspunktet, var kommunens saksbehandlingstid en uke, altså fram til 23. desember 2010. Ved fristoverskridelse regnes brukstillatelse som gitt. Det kom ingen reaksjon på søknaden fra kommunen innen fristen.

– Til tross for dette så hevdet det kommunale tilsynet at huset var tatt ulovlig i bruk. Vi hadde jo på tilsynstidspunktet allerede overlevert bygget til byggherren, og derved gitt fra oss råderetten over huset. Således hadde vi intet asvar for om bygget ble tatt i bruk utover å påpeke det. Men huset var altså ikke tatt ulovlig i bruk, for den midlertidige tillatelsen trådte i kraft 23. desember og gjald da byggetilsynet ble gjennomført 28. desember, påpeker Eriksen.

Kommunen på sin side hevder at midlertidig brukstillatelse ble gitt 30. desember, to dager etter at tilsynet ble gjennomført, men da hadde den midlertidige brukstillatelsen allerede gjeldt i en uke.

Senere er SAK endret slik at kommunene nå har tre uker på seg til å akseptere eller avslå en søknad om midlertidig brukstillatelse.

– Det er nok fint for kommunene, men myndighetene har lite forstått av vår situasjon når vi gjør ferdig et hus, og så må eierne vente i tre uker før de får lov til å flytte inn. Det blir tre lange uker for mange, tror Kjetil Eriksen, – og vanskelig å forklare for kunden.

 

Terrengtull

Vinteren 2010/11 var kald, og rundt juletider viste gradestokken ofte 25 minus. Da er planering av jordmasser for å få en riktig terrengformasjon umulig. Derfor ble det i søknaden om midlertidig brukstillatelse gjort unntak for terrenget, som måtte vente til våren før det kunne sluttføres.

Nå ligger terrenget riktig i forhold til beskrivelsen i byggesøknaden og beboerne kan snart nyte vårsola i husveggen.

– Dette er ofte hovedgrunnen til at det er nødvendig å søke om midlertidig brukstillatelse, sier Eriksen. – Ved overlevering i perioden oktober-november til ut i april, er det her i landet vanskelig å jobbe med utvendig terreng. Likevel ble det i tilsynsrapporten som angikk mine arbeider påpekt den mangelfulle terrengopparbeidelsen, til tross for det spesifikke unntaket som var anført i søknaden om midlertidig brukstillatelse, og til tross for at dette ligger utenfor mitt ansvarsområde. Mitt ansvar var å bygge huset, terrengarbeidene var satt bort til en annen entreprenør, og noe som jeg ikke hadde noen innvirkning på. Grunn- og terrengarbeidene var belagt med en egen ansvarsrett. Men både jeg og terrengentreprenøren hadde bemerket i våre kontrollerklæringer at uteområdene ikke var ferdigstillet.

Til tross for at Kjetil Eriksen gjør Plan- og bygningsetaten oppmerksom på ansvarsforholdet for terrengarbeidene, så kommer etaten grundig tilbake til nettopp det forholdet i sitt tilsvar til Eriksens bemerkninger. Faktisk så handler det meste i tilsvaret om nettopp terrengforholdene, som altså Tømrermester Kjetil Eriksen ikke er ansvarlig for.

 

Tillatelse eller attest

Når man leser de kommunal sakspapirene så kan det se ut som om det kommunale byggetilsynet ikke er helt klar over om det er søkt om midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. I alle fall så brukes disse begrepene litt tilfeldig om hverandere i dokumentasjonen.

For eksemnpel så slår tilsynet fast at tiltaket ikke er klart til å ferdigattesteres. Det gjør også oppmerksom på at ferdigattest ikke gis før alt kontrollarbeid er dokumentert og funnet i orden.

I sin tilbakemelding til Plan- og bygningsetaten stiller ansvarlig søker også spørsmål ved bruken av begrepet ferdigattest i forbindelsen med søknaden om midlertidig brukstillatelse, som ansvarlig søker presiserer at det er søkt om.

 

Ekstraarbeid

Boboerne i det nå vel ett år gamle huset er i alle fall såre fornøyd med resultatet når Byggmesteren er innom sammen med Kjetil Eriksen. Carporten er sluttført og bilen trygt parkert. Terrenget er der det skal være, og ingen nabo har så langt klaget på den manglende balkongen.

– Vi skal gjennomføre ettårsbefaring nå, så da får vi avsluttet byggesaken overfor kunden, men Oslo kommune har fortsatt ikke svart oss på spørsmål vi hadde i etterkant av tilsynet, så slik sett har vi ikke fått lukket den saken. Den har gitt oss mye ekstra arbeid som vi kunne ha sluppet om det kommunale byggetilsynet i Oslo var mer profesjonelt. I tilsynsrapporten ble det opplyst at det kunne bli vurdert å varsle om tilbaketrekking av ansvarsretten, og slikt er det ikke hyggelig å bli presentert for når vi prøver til det ytterste å følge alle regler og det også viser seg at vi ikke har gjort noe galt.

Kjetil Eriksen smiler likevel bredt og kan glede seg over fornøyde kunder. Det er verre å gjøre Plan- og bygningsetatens byggetilsyn fornøyd.

 

Les Plan- og bygningsetatens kommentar her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *