Partene synes enige om at kjøpekraften vil være sikret med rundt 2 prosent lønnsøkning, men LO har varslet at de vil ha sin del av produktivitetsøkningen.
Vinnere i 10 år
Aftenposten skriver i dag at norske lønnstakere har kommet ut som vinnere nesten hvert år de siste ti årene. Kjøpekraftsforbedringen har vært på 36,8 prosent i perioden, inkludert anslaget på mellom 3,5 og 4,0 prosent for årets oppgjør. I Sverige og Danmark har kjøpekraften økt med henholdsvis 12,7 og 13,2 prosent, mens snittet for EU-landene ligger på 4,3 prosent.
– Hvis eierne får bedre verdiskaping, skal vi ha vår del. Hvem ellers skal få ta del i verdiskapingen, hvis ikke de som er med å skape verdiene, spør LO-leder Roar Flåthen i Dagsavisen.
Frontfagene bremser
Det er industriarbeiderne i konkurranseutsatt bransjer som er de første det forhandles lønn for, og så danner dette resultatet utgangspunkt for resten. Antall ansatte i frontfagene blir imidlertid færre og færre i takt med omleggingen i norsk arbeidsliv, og de utgjør en stadig mindre del av de 300.000 LO-medlemmene som det nå skal forhandles lønn for.
Det er en økende irritasjon blant resten av arbeidstakerne over at frontfagene skal bestemme farta i lønnsutviklingen, når man samtidig ser at funksjonærer og ledere i de samme industribedriftene får høyere lønnsøkninger enn arbeiderne. Også andre bransjer som bank og forsikring, har en høyere lønnsvekst en gjennomsnittet.
Les også: Oppgjør uten sentrale tillegg