Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.

Lar fylkesmennene slippe fristkrav

Fylkesmenn som bruker for lang tid på å behandle klagesaker i plan- og bygningsloven, kan ta det med ro. De skal få rydde unna klagekøene før de får frister på seg, fastslår statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp).

Helt ulikt kommunene som nå er pålagt å betale tilbake eller redusere gebyrene om de somler, får det ingen konsekvenser for fylkesmennene om de oversitter frisene for å behandle klager i henhold til plan- og bygningsloven.
Som omtalt i Byggmesteren nr. 11-10, sliter halvparten av landets fylkesmenn med å behandle klagesaker innen fristene på tre måneder. Resultatet er at mange byggefirmaer og utbyggere venter i uvisse i opptil 10 måneder, om plan- eller byggesakene deres er klagd inn til fylkesmannen.

Tidsfrister kommer

– I plan- og bygningsloven er det innført en hjemmel til å forskriftsfeste en tidsfrist for Fylkesmannens klagesaksbehandling av byggesaker, opplyser statssekretær Dag-Henrik Sandbakken. Han svarer på Byggmesterens spørsmål om hvilke konsekvenser det får for fylkesmennene om de ikke overholder det fastsatte målkravet om å behandle klagesaker innen tre måneder.

Fjerne køene først

Statssekretæren legger imidlertid til:
– Det har vært viktig for myndighetene at Fylkesmannens restanser bygges ned før en slik tidsfrist forskriftsfestes. Tidspunkt for når tidsfrist for fylkesmennenes behandling av klager i byggesaker skal tre i kraft, vil vurderes opp mot status i ressurs- og restansesituasjonen i embetene.
Han viser til at det i revidert statsbudsjett for i år ble bevilget 5,5 millioner kroner til fylkesmennene for å bygge ned restanser etter plan- og bygningsloven.
– Med denne satsingen har vi  forventninger om at saksbehandlingstiden ved det kommende årsskiftet vil være redusert. Ved starten av 2011 vil Kommunal- og Fornyingsdepartementene i samarbeid foreta en kartlegging av saksbehandlingstiden ved embetene og vurdere eventuelle tiltak på bakgrunn av dette, skriver Sandbakken.

Tilskudd til halv jurist

Bevilgningen på 5,5 millioner kroner som han viser til, representerer 306.000 kroner til hver av de 18 fylkesmennene. En fersk stillingsutlysning fra fylkesmannen i Hedmark viser at slike saksbehandlere lønnes med fra 425.800 til 594.000 kroner i året.
Dermed er bevilgningen over statsbudsjettet tilstrekkelig til mellom 0,7 og 0,5 års lønn til juristutdannet rådgiver/seniorrådgiver til hver av fylkesmenne.

Gebyrfri klagesak

Sandbakken forklarer videre at kommunene får redusert gebyr når de ikke overholder fristene for behandling av byggesøknader. Slik ordning er ikke aktuell overfor fylkesmennene siden klagesaker er gebyrfrie.
– På grunn av rettssikkerhetsgarantier, er det heller ikke mulig å la klager ”vinne” fram dersom fylkesmannen oversitter fristen, poengterer han.

Navarsete vil ikke

I artikkelen i Byggmesteren nr. 11-10 kritiserte adm.dir. i Boligprodusentenes Forening Per Jæger kommunalministeren på bakgrunn av at så mange fylkesmenn ikke klarer sakbehandlingsfristene, og at dette for flere skyldes at de må bruke ressurser på opplæring i ny plan- og bygningslov.
Når så mange fylkesmenn oversitter fristene for å behandle klagesaker, viser det at kommunalministeren ikke har full kontroll slik hun hevder å ha, mente han.
Gjennom departementets kommunikasjonsrådgiver er hun invitert til å svare. Men hun har overlatt saken til statssekretæren som ikke svarer på kritikken.
Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr 12-10

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *