Det nye huskonseptet står foran lansering, går det fram av en reportasje i Byggmesteren nr. 9–10 som nå er i distribusjon.
Det kan regnes som et spennende innslag i den pågående debatten om bokomfort i framtidas passivhus.
– Totalt behov for tilført energi vil være lavere enn for passivhusene, hevder Rolf Jacobsen.
Han er daglig leder i selskapet Aktivhus AS som står bak utviklingen av det nye huskonseptet sammen med Gaia arkitekter.
Byggmester i det første
Det nye konseptet er tenkt til en større kundekrets enn halmhus og økohus som Jakobsen har tegnet tidligere.
– Allerede før markedsføringen har begynt, har 200 interesserte satt seg på liste til slike hus, forteller Jacobsen.
Den første eneboligen som ble tatt i bruk på Voss, er bygd til Sjur Rørlien som er daglig leder i Byggmeister Johs E. Øvsthus på Voss. Firmaet på Voss har selv stått for byggingen, etter at det tunge bindingsverket var levert og satt opp av Timber AS som ledes av tømrermester Anders Frøstrup.
Byggmesterens nr 9-10 er på 80 sider, og her er korte presentasjoner av flere av de andre artiklene:
Bruk mindre tre i konstruksjonene
I passivhus må vi regne med desimaler for å klare kravene. Derfor må treverk som isolerer dårligere enn isolasjonsmaterialer, brukes minst mulig i vegger og tak. Søk alternativer og forbedringer, oppfordrer en av Enovas rådgivere, Ferry Smits.
Smits begrunner oppfordringen til mindre bruk av tre med at tre i konstruksjonene bidrar til kuldebruer. Samlet kan disse representere opp til ca. 15 prosent av varmetapet i veggene. Mineralull isolerer fire ganger bedre enn tre, påpeker han.
I vanlig boligbygging har ikke dette avgjørende betydning. Men når det gjelder passivhuskravene som er så strenge, teller alle desimalene med, sier Smits som er sivilingeniør ansatt ved Rambøll i Trondheim og en del av Enovas rådgiverteam.
Les også Passivhuskrav fra 2015
Små annonser med stor effekt
Det er ikke bare størrelsen det kommer an på. En serie av små annonser i lokalavisene har hatt stor effekt for Ludviksen Bygg AS i Sykkylven på Sunnmøre. Det har gitt kunder og en pris som beste markedsfører i Norgeshus.
– Jeg tror det er viktig å være litt utradisjonell og gjerne litt leken innenfor fornuftige grenser, sier Lillian Solaas, markedsansvarlig i byggefirmaet. Sammen med daglig leder Arvid Vedvik utgjør hun firmaets administrasjon.
Restaureringsekspert i Setesdal
Anders Dalseg kan regnes som spesialist i restaurering. Det siste året har han jobbet i Bygland med et stabbur fra 1622.
Råteskadene, spesielt i de øverste stokkene, ble spesielle utfordringer.
– Særlig krevende var de bærende stokkene på utstikkene. Her hadde raftestokken store skader samtidig som vi ønsket å bevare denne som dokumentasjon for alder og historie, sier han i reportasjen.
Gjør det så likt som mulig
Etter halvannet års restaurering og tilbygging, kan det 235 år gamle våningshuset på Nordre Muggerud i Kongsberg stå fram i ny prakt. Eierne har fått et moderne hus med godt utført håndverk, listverk og paneler som ser ut som det opprinnelige.
Huset er isolert etter dagens standarder, vegger er rettet opp, nye vinduer satt inn. Elektrisk anlegg og teknisk utstyr som ventilasjon med varmegjenvinner og varmepumpe er lagt inn på en måte så det nesten ikke synes.
– Et sånt prosjekt må gå over tid, det nytter ikke å ta snarveier her. Vi må jobbe etter en plan og bruke god tid, understreker tømrermester Tor Egil Lande i Stilbygg Kongsberg AS som har stått for arbeidene sammen med tre ansatte.
Billigere verktøy i utlandet
Utenlandske nettbutikker har ofte rimeligere elektroverktøy enn norske byggevareutsalg, viser et raskt søk på nettet. Men du skal vite hva du skal ha, og gjøre deg kjent med rutinene for netthandel.
Å sammenligne priser på elektriske driller på nettet, viser seg også å være en stor utfordring. Ikke bare finnes det mange produsenter som har et bredt utvalg av driller med og uten batteri.
Takstmannen avdekker «totalrehabilitert» bad
Baderommet ble presentert i salgsoppgaven som totalrehabilitert. Det så flott ut også. Men dusjvannet rant ut over hele gulvet, det fant ikke veien til dusjsluket. Ved noen enkle grep, og uten å skade baderommet, kan takstmannen avsløre mulige svakheter, sier takstmann og våtromsekspert Arne Hansen.
Artikkelen er en del av den Byggmesterens fuktserie
Det innholdsrike Byggmesteren nr 9-10 kan bestilles her