Lavere alderspensjon for oss alle

Alle skal få mer i pensjon enn med dagens ordning, lover regjeringen i forslaget til ny alderspensjon. Men hvis vi lever lenger enn i dag, som ekspertene tror, vil den årlige pensjonen reduseres for at pensjonspotten skal rekke til flere leveår.

Vi lever lenger og opparbeider oss rettigheter til større pensjoner enn den offentlige økonomien kan bære på sikt, selv med et Pensjonsfond sammenslått av det tidligere oljefondet og folketrygdfondet, på ufattelige 2000 milliarder kroner i 2007. Allerede er pensjonforpliktelsene dobbelt så høye, og derfor må opptjeningen reduseres. Hovedhensikten med reformen er å få ned de framtidige pensjonsutgiftene for det offentlige.

Bedre for lavtlønte
Med nye regler vil alle årene du har vært i arbeid og all inntekt telle med når pensjon skal beregnes, ikke kun de 20 beste årene som i dag. Dermed vil den som har hatt en jevn inntekt gjennom livet, som ofte er tilfelle for håndverkere, komme bedre ut enn tidligere. Inntekter over 7 ganger grunnbeløpet i folketrygden, omtrent 435.000 kroner, vil ikke telle med i beregningsgrunnlaget for pensjon. Hvert år opptjenes 1,35 prosent av all inntekt opp til dette beløp, som framtidig alderspensjon. For lønn over dette maksimalbeløpet på 435.000 kroner for beregning av pensjon, skal det heller ikke betales inn til pensjonfondet. I dag betales det inn til pensjonsfondet for all inntekt.

Alle kan gå ved 62
Alle vil med nye regler få muligheten til å gå av ved fylte 62 år, men det vil svi på pungen å forlate arbeidslivet tidlig.

Fordi du tar ut pensjonen over flere år enn om du hadde jobbet fram til 67 år, vil den årlige pensjonen reduseres tilsvarende ved tidligere avgang. Ved å bli stående i jobb ut over 62 år, vil en person med en gjennomsnittlig inntekt på 311.000, få over 10.000 kroner mer i årlig pensjon for hvert år han jobber ut over 62 år. Da er også ekstra opptjening av pensjon i disse årene regnet med. Går vedkommende av ved 62 år, blir pensjonen 131.000, eller 22.000 mer enn minstepensjonisten. Står han i jobb til fyllte 67 år, vil pensjonen bli 189.000 kroner.

AFP i tillegg
Hva som skal skje med Avtalefestet Pensjon (AFP) er ikke endelig avklart. Denne vil imidlertid bli innpasset i en tidligpensjonsordning. Det kan bety at alle med rett til AFP vil få en AFP-sjekk om de går av tidlig eller ei. Reglene for hvordan dette beløpet skal betales ut, skal avtales mellom partene, men staten skal fortsatt bidra med midler til ordningen.

Pensjonister skal kunne jobbe og tjene så mye de vil uten at det skal få innvirkning på pensjonsutbetalingene. Dermed fjernes ”straffen” for å arbeide ekstra, slik mange opplever dagens avkortningsregler ved å tjene over 15.000 kroner ved siden av pensjonen.

Langt liv koster
Eksperter på aldersutviklingen i befolkningen har sett at vi nå lever i gjennomsnitt tre år lenger enn da alderpensjon ble innført her i landet i 1967. Det gir seg selvfølgelig også utslag på kostnadene for alderspensjon.

Denne ekstraregninga vil ikke og kan ikke det offentlige ta i framtida. Derfor forslås en levealdersjustering av pensjonen. Konkret betyr det at om levealderen fortsetter å stige, noe mange tror, vil den årlige alderspensjonen bli redusert.

Aftenposten har regnet på hvordan dette vil slå ut. For en inntekt på 350.000 vil dagens folketrygd gi 183.000 kroner i pensjon, ikke medregnet eventuell AFP eller tjenestepensjon fra arbeidsgiver, som kommer på toppen av dette. Med de nye reglene vil pensjonen bli 203.000 kroner, altså en økning på 20.000 kroner. Men hvis vår levealder fortsetter å stige i samme tempo som nå, omtrent ett år hvert tiende år, så vil pensjonen bli redusert med 18.000 kroner i 2030 og 37.000 kroner i 2050. Da er vi altså godt under dagens pensjonsnivå.

Skal man kompensere for denne reduksjonen ved å jobbe ut over pensjonsalderen på 67 år, må man jobbe åtte måneder ekstra for hvert år levealderen øker. Har du 30 år igjen til pensjonsalderen, må du altså jobbe til du er 69 år for å få samme pensjon som dagens 67-åringer vil få med de nye reglene.

Artikkelen sto på trykk i Byggmesteren nr 11/12 2006.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *