Ordførerkandidat Kent Thomas Hågenstad Ranum fra Trondheim Høyre har lang erfaring med utvikling av eiendomsprosjekter i byen. Roar Aas er gruppeleder for Arbeiderpartiet i Trondheim, utdannet tømrer og regnes som «faren» til byens innkjøpsregler for offentlige anskaffelser, Trondheimsmodellen.
Les også: Håndverkerne og Høyre møtes før kommunevalget i Oslo
– Hva har Arbeiderpartiet og Høyre i Trondheim tenkt å gjøre med aktuelle saker og rammevilkårene for lokale håndverksbedrifter, spør byggmester Åsmund Østvold i landsforeningen Bygghåndverk Norge.
Byggesak og ny KPA
Mesterne i Trondheims håndverksfag savner forutsigbarhet når de utvikler eiendommer og byggesøker.
– Her mener vi at Trondheim kommune har en stor jobb å gjøre. Brakka vi møtes i, befinner seg i et område som fortsatt er regulert for bla. reindrift i følge arealplanen fra 1920-tallet, sier byggmester Robert Hilstad i Fagsnekker´n AS.
I NBBLs Boligvennlighetskåring for 2022 havner Trondheim på en skuffende 70. plass av 119 kommuner.
Brakka til Fagsnekker´n i strandkanten på Ranheim er omgitt av boliger og veianlegg som er bygget på dispensasjoner fra den utdaterte planen. Hundre meter bortenfor oppføres nå et stort leilighetsprosjekt. Men firmaets lille tomt har fått flere avslag på sin byggesøknad.
Politikere og håndverkere venter nå spent på at Kommuneplanens arealdel (KPA) for 2022 – 2034 i Trondheim vedtas den 31. august av bystyret.
– Planen vil gi mer forutsigbarhet både for oss politikere som skal behandle søknadene og dere som sender dem inn. Når det er sagt tror jeg kommunen er tjent med å fornye arealplanen vår oftere enn hvert tiende år. Ellers blir prosessen for lang, sier ordførerkandidat Hågenstad Ranum.
– Vi skal ha likebehandling av byggesaker i Trondheim. Og vi skal ha gode argumenter for å si ja eller nei til søknaden, fastslår Roar Aas.
Slik opplever ikke bygg, mur- og malermester at saksbehandlingen er i dag.
– En del saker avgjøres av skjønn og saksbehandlers egen kompetanse. Det er for tilfeldig praksis, sier murmester Sigurd Svavarsson som også driver en snekkerbedrift i Trondheim.
Høyre vil heller endre reglene for antall innsigelsesbrev internt i kommunen.
– Det kan jo være ting som dukker opp etter den første runden med innsigelser. Dette burde heller reguleres innad i kommunen ved at byggesaksgebyret reduseres eller lignende. Og så må vi huske på at innsigelser fra kommunen også fører til at noen byggeprosjekter blir bedre, forklarer Hågenstad Ranum fra Høyre som gjerne vil ha en kulturendring i byggesaksbehandlingen:
– Skal vi som kommune levere effektive tjenester til innbyggerne, må det bli en annen kultur i kontorene til plan og byggesak. Det virker som det er vegring mot beslutninger, utbyggere lærer lite på forhåndskonferansen og når svaret kommer fra kommunen, så er det noe helt annet enn det man trodde, sier Hågenstad Ranum.
Flere i brakka har opplevd at prosjekter som endelig får igangsettingstillatelse av Trondheim kommune, stanses av Statsforvalterens innsigelser. Prosjekter må settes på vent igjen.
– Byggesaker skal forbi kommunen og innfri byplanen, byarkitekten og byantikvaren. Når vi politikere endelig er blitt enige i en byggesak, så kommer Statsforvalteren. Det er frustrerende når vi som folkevalgte er blitt enige om et prosjekt og så kommer det et organ som ikke er folkevalgt og overstyrer, sier Hågenstad Ranum.
Byggmesterne og murmesteren peker på Orkanger kommune som et godt forbilde på effektiv og næringsvennlig byggesaksbehandling.
– Jeg skal ikke si at Statsforvalteren tenker sånn, men noen ganger virker det som om at Statsforvalteren vil ha næringsutvikling i distriktene mens i byene skal det spares på arealet, kommenterer gruppeleder Aas.
Naboklager stjeler stadig mer tid i byggeprosjekter. Håndverkerne lurer på om det er blitt for lett å klage på byggesaker. Burde klager betale et gebyr, som refunderes dersom klagen holder mål? Politikerne tror ikke på det forslaget.
– Åpenbart usaklige innsigelser skal allerede siles ut, ifølge plan- og bygningsloven. Derfra mangler kommunen et tydelig rammeverk i den nye KPA`en som gjør en videre «siling» veldig komplisert nå, forklarer Hågenstad Ranum.
Bystyret i Trondheim har mange innviklede byggesøknader med fradelte tomter, krav til «strøkskarakter» og innsigelser fra Statsforvalteren.
– Jeg tror at utbyggere fremover må ha mye bedre forhold til naboene. I dag blir det fort «folkeaksjoner» mot en rekke prosjekter. Særlig for de større prosjektene blir det enda viktigere å selv utvikle infrastrukturen, ha tett dialog med naboene og tilføre strøket noen ekte kvaliteter, sier Roar Aas fra Arbeiderpartiet.
Innkjøpsmodellen bommer på de seriøse håndverksbedriftene
Trondheim kommune har jobbet lenge for å øke seriøsiteten til bedrifter som leverer tjenester til dem. I 2014 lanserte man innkjøpsreglene i Trondheimsmodellen, som Arbeiderpartiet mener har gjort mye bra for byen:
– Vi er inne på det riktige sporet når Trondheim kommune har hatt 12 aktive byggeprosjekter de siste 12 månedene og gjennomsnittet for lærlingetimer på prosjektene har vært mellom 9 og 15 prosent. Det er over vårt eget krav og bedre enn kravet om 10 prosent i Oslomodellen, sier Aas.
Bygghåndverk Norge mener at innkjøpsmodellene i Trondheim og Oslo er bra for kommunene, men gir alt for lite arbeid til mindre håndverksbedrifter med faste ansatte og lærlinger. De savner fokus på mindre rammeavtaler om håndverkstjenester – disse er ofte under terskelverdien på 1,3 millioner kroner og omfattes ikke av innkjøpsreglene.
– Jeg kan være enig i at Trondheim kommune har hatt mest fokus på anskaffelser og ikke nok på rammeavtaler. Og timeprisen vektes for mye, sier Roar Aas.
– Kommunen burde vekte helt andre ting enn timepris i sine rammeavtaler. Ellers får dere tilbydere som kun konkurrerer på pris og dårlige vilkår for håndverkerne. Vekt heller kompetanse og gjennomføringsevne, sier byggmester Østvold.
Et slikt prekvalifiseringskrav vil verken Arbeiderpartiet eller Høyre i Trondheim love noe om.
– Når det gjelder krav i rammeavtaler så tror jeg Høyre og Arbeiderpartiet er ganske samstemte. Vi har stor makt som bestiller og må anvende makta vår rett. Vi har litt å gå på: Min erfaring er at det blir masse dokumentasjonskrav for tilbyder, men til syvende og sist dreier det seg bare om pris. Dette er ikke kritikk av dagens system, men som kommunepolitikere bør vi være veldig opptatt av at anbudene krever kompetanse, lærlinger og andre forhold som sikrer Trondheimsmodellen, sier Hågenstad Ranum fra Høyre.
Bygghåndverk Norge ber Trondheims politikere om å endre innkjøpet av rammeavtaler om håndverkstjenester.
– Husk at innkjøpsmodeller som Trondheims og Oslos passer godt for store byggeprosjekter. Seriøsitetsreglene deres slår ikke inn for mange av avtalene som er aktuelle for lokale håndverksbedrifter, sier Steen og Østvold.
Både Trondheim og Oslo kommune fører nå mannskapskontroll via datasystemet HMSREG.
– Vi håper at dere øker kontrollen med de som utfører håndverksarbeid for kommunen. Jo strengere regler som ikke kontrolleres, jo bedre er det for de useriøse aktørene som uansett blåser i reglene, sier Robert Steen.
– Vi skal være en byggherre som er tett på de utførende, fastslår Roar Aas og forklarer at Trondheim kommune nå har starta opp sin egen SHA-avdeling (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) med fem ansatte.
– Målet er mer fysisk kontroll ute på de store byggeprosjektene. Tidligerre har vi leid inn kompetanse til kontroll fra private konsulentselskaper. Nå utvikler vi egen kompetanse på kontroll og tilsyn. Det skal gi samme kontrollrutiner på alle byggeprosjekter i kommunal regi og målet er at vi utvider SHA-avdelingen med egne folk som sjekker seriøsiteten – i tillegg til HMSREG, sier Aas.
Innleieforbud og rekruttering
1. april 2023 ble arbeidsmiljølovens paragraf 14.2.1 fjernet. Nå kan ikke Fagsnekkern leie inn vikarer ved f. eks sykdom eller pappaperm. Kun tariffbundne bedrifter kan drive med innleie i Norge.
– Små håndverksbedrifter uten tariffavtale står helt hjelpesløse nå hvis fagfolkene blir borte en stund. Mens de store entreprenørbedriftene fortsetter som før. Nå har vi den utrolige situasjonen at arbeidsgivere presser på arbeidere for å inngå tariffavtaler, sånn at de kan fortsette med innleie, sier byggmester Åsmund Østvold.
Det er lov å leie inn hjelp fra andre produksjonsbedrifter, men mangelen på fagfolk i Norge er økende og det er få bedrifter som plutselig kan avse en tømrerbas i tre måneder.
– I mange tilfeller var innleie et resultat av at man kjøpte seg ut av dårlig planlegging. Nå har vi snudd en uheldig utvikling som har pågått siden 2004, svarer Roar Aas.
– Bygghåndverk Norge ønsker ikke noe frislipp på utleie. Vi er enig i at utviklingen har vært feil, særlig på Østlandet og har gått hardt utover rekrutteringen til håndverksfagene. Men forbudet slår uheldig ut for alle de små og mellomstore håndverksbedriftene med egne ansatte og brorparten av lærlingene, sier Østvold.
– Vi trenger en midlertidig ordning internt i bedriftene der vi kan ta inn og prøve ut folk uten å ansette dem fast. I dag får vi bare folk fra NAV som utplasseres midlertidig hos oss i to måneder. Vi ønsker å selv ta inn og prøve folk – særlig de med «hull i CV-en» – på samme, midlertidige vilkår, sier malermester Inge Martin Utgaard.
Høyre er imot innleieforbudet.
– Mange bedrifter har en god grunnbemanning men trenger ekstra arbeidskraft på grunn av sesongarbeid og lignende. Og så gjør forbudet at bedrifter nå ikke kan kaste seg rundt og påta seg litt større prosjekter fordi man ikke kan regne inn ekstra arbeidskraft, sier Hågenstad Ranum fra Høyre.
– Vil det ikke være lurere å binde innleieforbudet til en kvote basert på antall egne ansatte? Da får bedriftene god grunn til å ha egne ansatte, samtidig som de har en forutsigbar grense for hvor mange de kan leie inn, foreslår byggmester Åsmund Østvold.
Møtet mellom håndverkerne og politikerne i Trondheim rundes av. Høyre og Arbeiderpartiet håper på seier i kommunevalget til høsten. Håndverkerne håper på noen forbedringer for fagene i årene fremover – og at Ranheim IL slår Bodø Glimt på hjemmebane (slik gikk det ikke, 0-2 red.).
Bygghåndverk Norge håper at vinneren av kommunevalget i Trondheim tar mer hensyn til håndverksbedriftene.
– Skal Trondheim kommune satse langsiktig og bærekraftig på god boligbygging fremover, så bør rammevilkårene og forholdene for de små og mellomstore håndverksbedriftene forbedres, sier direktør Robert Steen i Bygghåndverk Norge.