Det er 13 427 lærlinger og 375 lærekandidater som har svart på undersøkelsen i 2021. Det utgjør omtrent 28 prosent av alle lærlinger i Norge, skriver Utdanningsdirektoratet.
9 av 10 lærlinger er motiverte for å lære
Lærlingene er i høy grad motiverte for å lære på arbeidsplassen. 64 prosent er i svært stor grad motiverte, og 28 prosent er i nokså stor grad motiverte. Lærlingene scorer særlig høyt på spørsmål om de har valgt riktig fag, der 8 av 10 svarer i «svært stor grad» eller «nokså stor grad».
8 av 10 gleder seg til å gå på arbeid i bedriften, og like mange svarer at de liker arbeidsoppgavene. Det er på nivå med 2020.
8 av 10 lærlinger trives på arbeidsplassen og 9 av 10 trives med kollegaene. Det er litt større andel i elektro og datateknologi som trives på arbeidsplassen og med kolleger, sammenlignet med lærlinger i de andre utdanningsprogrammene. Over 8 av 10 lærlinger trives med å ha kontakt med kunder, leverandører eller pasienter. Andelen er størst i helse- og oppvekstfag, med 93 prosent.
Nær 9 av 10 lærlinger ville anbefalt lærebedriften til andre. Det er små forskjeller mellom utdanningsprogrammene, men elektro og datateknologi kommer best ut. I restaurant- og matfag er det færrest som vil anbefale bedriften til andre.
84 prosent har hatt praksis i faget yrkesfaglig fordypning
På vg1 og vg2 legger faget yrkesfaglig fordypning opp til at elevene skal ha praksis i bedrift. 84 prosent av lærlingene var i praksis i vg1 eller vg2, og over halvparten var i praksis på både vg1 og vg2. 16 prosent svarer at de ikke var ute i praksis i det hele tatt.
73 prosent av de som har hatt praksis i bedrift opplever at praksisen ga viktig kjennskap til arbeidslivet.
Utdanningsprogrammene håndverk, design og produktutvikling og bygg- og anleggsteknikk har størst andel som ikke var i praksis. Innlandet har høyest andel utplassert på både vg1 og vg2, med nær 68 prosent. Lavest andel er det i Møre og Romsdal, med 40 prosent.
På spørsmålet om undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det de skulle lære i bedriften, svarer nær 60 prosent «nokså enig» eller «helt enig». Dette er en svak nedgang sammenlignet med 2019. I årets undersøkelse er det i helse- og oppvekstfag at flest svarer «helt enig» eller «nokså enig» i denne påstanden.
Svak nedgang i mobbing
Det er 3,6 prosent av lærlingene som opplever å bli mobbet på arbeidsplassen to til tre ganger i måneden, en gang i uken eller flere ganger i uken. Halvparten av de som blir mobbet opplever dette to til tre ganger i måneden, og halvparten opplever det omtrent en gang i uken eller flere ganger i uken. Tendensen de siste tre årene er en svak nedgang i andelen som opplever å bli mobbet.
Av de som oppgir at de blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere, svarer 60 prosent at de har fortalt det til noen i bedriften. 34 prosent varer at det ble gjort noe for å få slutt på mobbingen.
Oslo har høyest andel som blir mobbet, mens Vestfold og Telemark har lavest. Det er flest som blir mobbet i restaurant- og matfag og færrest i elektro og datateknologi. Av de som har blitt mobbet svarer 64 prosent at de har blitt mobbet av andre kollegaer, mens 23 prosent svarer at de har blitt mobbet av ledelsen.
I Elevundersøkelsen 2021 er det elevene på salg, service og reiseliv samt bygg- og anleggsteknikk som rapporterer om mest mobbing (Utdanningsdirektoratet 2022).
3 av 10 har ikke en egen plan for sin læring
67 prosent av lærlingene svarer «ja» eller «ja, til dels» på spørsmålet om bedriften har laget en plan for hva lærlingen skal lære. 33 prosent svarer «nei» eller «vet ikke». Det er lovpålagt at bedrifter skal ha en intern plan over det lærlingen skal lære i bedriften.
Håndverk, design og produktutvikling er det utdanningsprogrammet som har størst andel, 44 prosent, som svarer at bedriften har laget en plan. Andelen er lavest ved bygg- og anleggsteknikk, med 24 prosent. Av de som har en intern plan er det 90 prosent som bruker den helt eller til dels.
71 prosent svarer at de har hatt en halvårsvurdering med en i bedriften eller opplæringskontoret, der de går gjennom hva de har lært og hva de skal lære fremover. Nærmere 20 prosent svarer at de har samtaler, men ikke hvert halvår.