Har lærlingklausulen bidratt til at flere private bedrifter har blitt kjent med lærlingordningen og har vurdert å bli lærebedrift? (Illustrasjonsfoto: MiA)

Lærlingklausul gir liten økning av læreplasser

Etter at lærlingklausulen ble innført i 2017 har flere offentlige kontrakter tatt med krav om at leverandører skal bruke lærlinger. En ny evaluering fra Utdanningsdirektoratet viser at dette følges opp i liten grad.

Antall læreplasser har økt de siste årene, men det er usikkert om lærlingklausulen er årsaken til dette, skriver direktoratet i den nye rapporten «Evaluering av læreklausulen» som er utført av Oslo Economics.

Liten økning i antall lærebedrifter og lærekontrakter

Siden 2011 har det vært en tendens til økning i antall lærebedrifter og lærekontrakter. Denne tendensen har fortsatt også etter at lærlingklausulen ble innført.

Lærlingklausulen, som kom i 2017, stiller krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter. Formålet er å få flere læreplasser for elever i yrkesfaglig utdanning slik at vi har et tilstrekkelig antall kvalifiserte arbeidere med fag- eller svennebrev. Det nye regelverket skal også bidra til å motvirke økonomisk kriminalitet.

Med en del forbehold kan det se ut til at lærlingklausulen har bidratt til en liten økning av læreplasser.

Hovedfunn i rapporten er at

  • Liten økning i antall lærebedrifter og lærekontrakter
  • Krav om læreplasser i kontrakter følges ikke opp
  • Det kan være vanskelig for oppdragsgivere å vite når de skal stille krav om lærlinger
  • Bedrifter kan oppfylle klausulen med å flytte lærlinger mellom ulike prosjekt

Andelen offentlige oppdrag med krav om bruk av lærlinger har økt markant. Men selv om det har vært en stor økning i utlyste oppdrag med krav om lærekontrakter, finner ikke evalueringen en tilsvarende økning i inngåtte lærekontrakter.

Særskilt behov og flytting av lærlinger

I lærlingklausulen fremgår det at det skal stilles krav om bruk av lærling i de bransjene der det er «særskilt behov». Evalueringsrapporten viser at dette kan være vanskelig å forholde seg til for oppdragsgivere.

Rapporten peker på at det er uklarhet rundt hva som vurderes som «særskilt behov». Dette kan føre til at det både blir stilt krav om bruk av lærlinger i bransjer der det ikke er et slikt «særlig behov», og at det ikke blir stilt krav der det faktisk er «særskilt behov».

Regelverket krever bruk av lærlinger for kontrakter for staten verdt minst 1,3 millioner kroner. En lavere terskelverdi kan bidra til flere læreplasser, men samtidig fører det til økte administrasjonskostnader.

Lærlingklausulen favoriserer til en viss grad større bedrifter, hevder rapporten. De større firmaene kan lettere oppfylle kravene gjennom bruk av underleverandører, som også kan ha lettere for å skape læreplasser og tiltrekke seg lærlinger.

De største virksomhetene kan også lettere flytte på lærlinger fra andre oppdrag for å oppfylle krav uten å opprette nye plasser.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *