Slik vil næringslivsorganisasjonen bruke ROT-modellen fra Sverige til å få ned energibruken her i landet. En rekke organisasjoner har avgitt sine uttalelser, blant dem Byggenæringens Landsforening, BNL. Innspillene kan i sin helhet leses på Kommunal- og Regionaldepartementets nettsider.
Favne bredt
Norsk Teknologi er opptatt av at mange trekkes med i arbeidet med å få ned energibruken i norske bygninger. Det er langt fra tilstrekkelig med de tilskuddene Enova gir. Grensen for årlig energibesparelse for å få prosjektstøtte ligger på 100 GWh. I praksis betyr det at alle enkeltbygg faller utenfor. Disse må med om man skal oppnå 8 TWh spart energi årlig i eksisterende bygninger fra 2020.
Støtte i form av skattefradrag er enkle å administrere, svært forutsigbare og støtten kan innarbeides i de økonomiske kalkyler for arbeidet. Erfaringene fra Sverige viser at for hver krone som gis i skattelette, kommer det opp til tre kroner inn til staten i form av økt arbeidsgiveravgift, inntektsskatt og moms.
Norsk Teknologi peker også på et kommende EU-direktiv for nybygg som setter som krav nesten nullenergibygg innen utgangen av 2020, noe organisasjonen ønsker velkommen og ber myndighetene følge opp innenfor de angitte frister.
Trenger økt kompetanse
BNL blant flere andre peker på behovet for økt kompetanse blant næringens aktører for å kunne møte nye krav til byggtekniske løsninger. Bedriftene mener fagarbeideren er bedriftens viktigste ressurs, foran ingeniører og teknikere. Mange jobber i mindre bedrifter som er lite opptatt av mer teoretisk kunnskap som grunnlag for fagarbeidet. Samtidig er 700 timer lærefag fjernet fra utdanningen til fordel for en forsterkning av allmennfagene. Bygningsvern, energieffektivisering og passivhusløsninger har dessuten liten plass i fagutdannelsen.
BNL peker også på at det mangler et system for faglig utvikling og opplæring etter fullført fagutdannelse. Folk som vil ha en karriereutvikling forsvinner derfor ofte ut av faget når de går videre. I forrige utgave av Byggmesteren ble et pionerprosjekt for økt kompetanse innen bygningsvern omtalt. Også innenfor området passivhus og energieffektivisering er det behov for økt kunnskap i form av formell kompetanse.
Energieffektivisering i eksisterende bygg, innføring av EU-direktiver, Byggekostnader, universell utforming, boligpolitikk og organiseringen av forvaltningen er andre saker BNL tar opp i sitt innspill til departementet.
Tilgjengelighetsparadoks
BNLs kritikk av myndighetene for fordyrende krav om økt tilgjengelighet, som Obos og Selvaagbygg har frontet, ser litt underlig ut når BNL i et senere kapittel etterlyser stimulanser for å øke tilgjengeligheten i eksisterende bygg. Der peker de på at kun syv prosent av eksisterende boliger er tilgjengelige for rullestolbrukere, og at den kommende eldrebølgen vil øke behovet for slik tilgjengelighet ytterligere. Da blir det et paradoks at man argumenterer mot at nye bygg skal ha den samme tilgjengeligheten. Det er tross alt mye dyrere å bygge om eksisterende boliger enn å legge til rette for rullestolbrukere når det bygges nytt, og slett ikke så dyrt som Obos og Selvaagbygg hevder, skal vi tro en rapport fra Sintef Byggforsk.
Forbud uten fagbrev
Mesterhus har sett seg lei på at hvem som helst kan plukke opp en hammer og begynne å bygge hus, uten noen forutsetninger for å klare det. Får man en til å være ansvarlig ved nybygg, er det fritt fram. Ved rehabilitering og oppussing trenger man ingen ansvarlig en gang. Mesterhus oppfordrer i sitt innspill politikerne til betydelig innstramming i hvem som kan utføre byggearbeider, og mener det bør bli forbudt å jobbe som håndverker mot betaling uten godkjent fagbrev.
Galopperende priser
Flere av innspillene, blant annet fra Mesterhus og Obos, handler om den forventede befolkningsveksten og boligbyggingstakten som er altfor lav i forhold til behovet. Mens det bør bygges 35.000 boliger årlig for å dekke behovet, så bygges det kun 20.000. Det gir også utslag på prisene langt utover det byggekostnadene skulle tilsi. Mens konsumprisen har steget mindre enn 50 prosent de siste 18 år, så har byggekostnadene steget med 81 prosent. Lønningene har imidlertid steget med 140 prosent i samme periode, så dermed skulle en tro at boligene er blitt rimeligere relativt sett. Men nei da, boligprisene er økt med 560 prosent, eller en 6,6-dobling, viser tall fra Obos. Riktignok var boligprisene for 18 år siden, i 1993, på et bunnivå og boliglånsrentene på 12-13 prosent etter boligpriskrakket i 1988/89, så sammenligningen blir litt søkt, men utviklingen er likevel påtakelig.