Han var en av de første byggmestrene som skaffet seg elvarebilen Nissan e-NV200 da den kom i salg i 2014. Den kan ikke trekke henger, men er fortsatt i daglig drift til og fra byggeplasser, kundebesøk og befaringer i og rundt Trondheim, forteller Lundbo.
Les også: – Mange har gledet seg til å se meg bak rattet i en elbil! (+)
Han var også tidlig ute da den nye elvarebilen Maxus 3 som kan trekke henger, kom på markedet. Men maks hengerlast er 1 000 kg.
– Fra før har vi to tonns hengere, så de kan bare lastes med 400 kg om vi skal bruke den nye bilen til å trekke. Det blir for lite om vi skal ha med oss noe materialer, fastslår Lundbo.
Ulempe med trekkraft og hjemmelading
Den manglende trekkraften og problemer med lading hjemme, gjør at ansatte foretrekker den trofaste sliteren, en Toyota Hiace, framfor den nye elvarebilen. Dieselbilen har trekkraft og firehjulstrekk, og dermed kan den ta seg fram på all slags føre.
– Vi skal jo helst kjøre uten utslipp. Det er min viktigste motivasjon for elbil. Men så lenge vi ikke får en elvarebil med god nok trekkraft, må vi beholde den gamle dieselbilen, forklarer Lundbo.
Kort last på taket
Den nye Maxusen har også en begrensning i last på taket. Lastestativ kan bare legges over lasterommet.
– Men bortsett fra det, er det god plass i varerommet på begge elvarebilene våre. Plass og komfort for fører og passasjer, er det ingen ting å si på. Maxusen er et godt steg i riktig retning, mener Lundbo.
– Hva med rekkevidden?
– Den er god nok til vår bruk. Med kjørelengde på opptil 300 kilometer, dekker vi avstandene mellom våre byggeplasser med god margin. De fleste oppdragene er innenfor en liten radius i Trondheim. Selv om jeg har brukt elvarebilen daglig i sju år, har jeg enn ikke kjørt mer enn 53 000 km med den, ca. 7 500 i året, forteller Lundbo.
Privat elbil sikret framdriften
Privat har Lundbo en elektrisk personbil med firehjulstrekk og god kraft til å trekke henger. Den var god å ha da firmaet skulle ha vannfast spon til en enebolig. Hos den vanlige leverandøren var det lang ventetid, men på nettet ble to paller bestilt i den nærmeste byggevarebutikken med plater på lager – den lå på Fosen en liten kjøre- og fergetur unna.
– 90 plater på hengeren, var ingen sak, og sånn fikk jeg sikret framdriften! smiler Lundbo.
