Knirkeproblemer plager mange

På Treteknisk har forskerne Per Lind og Karl-Christian Mahnert nylig hatt diskusjonsmøte om knirkeproblemene med leverandører og produsenter av ulike limtyper, festemidler og sponplater samt representanter for utførende.

Les også: Knirkegolv av feil bruk eller feil lim?

Tre av fem lim besto ikke test

– Vi kom til enighet om at festemidler, lim og vedheft til sponplater bør testes. Treteknisk benytter en amerikansk testnorm når vi får henvendelser om prøving av sponplatelim. Testene omfatter blant annet liming i tørt klima, i fuktig/vått klima, i frosset tilstand og med tykk limfuge (1,5 mm) mellom spon og tre. Vi vil oppfordre bransjen til å benytte en slik testmulighet, og da helst før nye, ukjente limtyper eller platematerialer tas i bruk, sier Lind og Mahnert.

Utførende har et ansvar

– Vi er også enige om at den utførende har et ansvar for det de gjør. De må legge plater og lim riktig, vente lenge nok og ikke for lenge, ta hensyn til værforhold og fuktighet i materialene.

– Legges skylda på de utførende?

– Nei, det kan man ikke gjøre, men lim og riktig limpåføring er en del av det totale bildet. Det kan være noen limtyper som ikke har forventet vedheft, eller det kan være noe med sponplatene som gjør at limet ikke hefter så godt.

– Uansett er det viktig at den utførende følger leggeanvisninger fra plate- og limprodusentene, og tar hensyn til klima og fuktighet på og i materialene. Deltakerne på diskusjonsmøtet ba om at blir utarbeidet en veiledning for utførelse av konstruksjonen som alle aktørene kan stille seg bak.

Svenskene knirker ikke

– Det vi hører fra svenske leverandører, er at det ikke er samme problem med knirk i Sverige. Det er tilsynelatende samme plattformkonstruksjoner som brukes i de to landene, men det er en vesensforskjell på produksjonsmåten. Svenskene bygger det meste under tak eller på annen måte beskyttet for nedbør og fuktighet, mens vi her hjemme stort sett bygger ubeskyttet mot nedbør som vi alltid har gjort.

– Vi vet jo ikke sikkert om det er årsaken, men ser at det kan være en viktig faktor, mener Lind og Mahnert.

Den som limer, må i større grad ta hensyn til vær og temperatur. Og det er ikke bare kulde og fukt som kan gi dårligere heft. I sterk varme vil limet tørke raskere. I de varmeste periodene vi hadde i fjor sommer, kunne anbefalt tørketid (ved 20 °C) nærme seg halvparten av det vanlige, påpeker de to forskerne.

Hva er skjedd med limet?

På 1980-90-tallet gjennomførte Treteknisk flere limtester etter den amerikanske testmetoden, men siden har det lenge vært liten etterspørsel etter det. Nå er igjen mange opptatt av knirkeproblemer, og årsakssammenhenger diskuteres.

– Er det noe nytt med limstoffene som gjør at problemene er mer synlige nå?

– Det spør vi oss om også. Vi vet ikke helt hva det kan være, medgir Lind og Mahnert.

Dersom det er endret noe i et lims resept, kan man risikere at kjente bruksegenskaper endres. En tidligere utført test hos oss viste faktisk at dette hadde skjedd.

 

Skru tettere om vinteren

Lind og Mahnert mener den som limer, kan ta noen forholdsregler for å unngå knirkeproblemer.

– Det handler om å beskytte seg mot været og følge anvisningene på produktene. Ikke minst er det viktig å legge på så mye lim som anbefalt for å sørge for at ujevnheter i bjelkene fylles og man får ønsket heft. Overflatevann, snø og is må alltid fjernes før man limer. Noen velger å skru tettere, og det kan være en god idé, i hvert fall i vinterhalvåret når klimaet er tøffere.