Det er konklusjonen etter det som ble den lengste debatten på landsmøtet i Loen.
Flere hadde innvendinger om at forslaget er for omfattende og for ordrikt. Men ingen hadde konkrete endringsforslag, og ingen stemte mot strategien under avstemningen. Det var likevel under en klar forutsetning om at styret tar med innspillene i det videre i arbeidet.
Les også: Nå er de bestevenner
Tar ansvar for tømrerfaget
Strategien bygger opp om forbundets visjon om å ta ansvar for tømrerfaget og en sunn og lønnsom bransje. Strategidokumentet er på 10 sider som gjennomgår fem kapitler. Strategien gjelder fra 2018 til 2022, og skal følges opp gjennom årlige handlingsplaner.
De fem kapitlene i strategien er: Utdanning, integrering og rekruttering, lønns-og arbeidsgiverpolitikk, bransje- og næringspolitikk, kommunikasjon, markedsføring og profilering, service/tjenester, medlemsrekruttering og organisering.
Les også: – Kompetansekrav i seriøsitetsregisteret
Senker ikke kontingenten
I kapitlet om organisering og medlemsrekruttering slås det fast at medlemstallet har vært synkende de siste åra.
Karl W. Sandvig, Byggmesterforbundet Rogaland, og Anders Græsli Øiaas, Trondhjems Byggmesterlaug, mente dette kunne endres ved å redusere medlemskontingenten. Mange potensielle medlemmer bruker kostnadene som argument mot å melde seg inn, og forbundet har så god økonomi at det burde være mulig, var argumenter de brukte.
Nestleder i styret, Bjørn Rune Markhus, svarte på vegne av styret at de her mer tro på at styrket lokal organisering som også er et punkt i strategien, kan føre til økt medlemsverving.
Eskil Ørdal, Nord-Trøndelag, mente fallende medlemstall henger sammen med at mange ikke vet hvilke fordeler de har i medlemsskapet. Byggmesterfirmaer som blir kjøpt opp av større entreprenører, melder seg kanskje ut, og taper store penger på det, uten å være klar over det, mente han.
Uholdbar sentral godkjenning
– Noe av det første styret må ta tak i i kommende handlingsplan, er den sentrale godkjenningsordningen, sa Ulf Larsen, Byggmesterforbundet Moss.
Han betegnet godkjenningsordningen slik den nå virker, som et yrkesforbud fordi byggmesterfirmaer blir fratatt godkjenning i «hytt og pine», og det er svært krevende å søke om godkjenning.
Larsen sa seg for øvirg enig med styret i satsingen på lokal organisering. – Vi kan ikke drive den lokale virksomheten på dugnad, vi må ha en ansatt som alle kan henvende seg til på dagtid, sa han.
Seriøsitetskrav til private
– Seriøsitetskravene i Oslomodellen gjelder offentlige bygg, men burde også gjelde private oppdrag, slik at seriøse bedrifter sikres markedstilgang også i det private markedet, poengterte Harald Hansen, Byggmesterforbundet Oslo og Akershus.
Han etterlyste forbundets arbeid med et lærlingfond som ble vedtatt på landsmøtet i 2015 og fulgt opp året etter.
– Lærlingfondet skal inn i første del av handlingsplanen, forsikret styreleder Åsmund Østvold.
Han la til at det knapt er noen politisk motstand mot ideen om fondet som alle bedrifter skal betale inn til, men bare lærebedrifter få penger ut av. Både Høyre og Arbeiderpartiet har dette i sine programmer, og BNL har bedt om en konsekvensutredning.
Etterlyser håndverket
Anders Frøstrup, Byggmesterforbundet Tønsberg, savnet forbundets holdning til håndverket i det han ellers betegnet som et stort og tungt dokument med mange gode intensjoner.
Han mente strategien burde vært formet i fem punkter og på en måte som kunne revideres underveis. Handlingsplanen som utarbeides på bakgunn av strategien, burde også vært debattert. Det hadde vært mer spennende, mente han.