– Det er fullt mulig å spare 10 TWh i den eksisterende bygningsmassen innen 2030, men det går ikke uten virkemidler og støtteordninger, konstaterer miljødirektør Rannveig Landet i Byggenæringens Landsforening (BNL).
Hun oppsummerer innspillene fra 16 ulike organisasjoner til hvordan man kan nå det store sparemålet som Stortinget har satte i den siste energimeldingen i sommer: Dagens bygningsmasse bruker 80 terrawatttimer energi i året, og det må reduseres med 10 TWh innen 2030.
Les også: Energibruken i bygninger skal reduseres kraftig
Støtte og kompetanse
Ved siden av at støtteordninger må nå boligeiere bedre enn dagens ordninger i Enova, kreves det kompetente håndverkere for å nå dette målet, fastslo flere av organisasjonene i sine innspill. Informasjonsarbeid og kampanjer overfor håndverkere og forbrukere ble trukket fram som sentrale tiltak.
Egen TEK for rehabilitering
Naturvernforbundets Audun Randen Johnson var førstemann
ut, han spilte inn tre tiltak. Det er høyere avgifter på energi for å fremme sparing, en egen teknisk forskrift for rehabilitering og at deler av Enovas støtte til energieffektivisering skal gå til håndverkere som gir råd og utfører energitiltak på boliger.
– Dagens byggeforskrifter er jo ikke tilpasset rehabilitering, så en forskrift med komponentkrav som er tilpasset bygningens alder, vil ha stor betydning for riktig energirehabilitering. For eksempel kan det stilles krav om at vinduer skal ha en viss U-verdi om de blir byttet, mente han.
Trine Dyrstad Pettersen i Byggevareindustriens forening/BNL, var inne på det samme.
– Slike krav vil føre til at det må produseres flere så gode vinduer, og det kan bidra til å få ned prisen på disse produktene, argumenterte hun.
Les også: Måltall for Enova i energimeldingen
Begrense krav til deler av bygget
– Dagens forskriftskrav har ingen effekt på eksisterende bebyggelse, påpekte Micael Klinski i SINTEF Byggforsk. Fra forskningsarbeid med Zebra 2020, om nesten-nullenergihus, trakk han fram anbefaling om å stiller krav til elementer i et bygg ved rehabilitering, ikke hele bygget. Kravene må slå inn ved et visst omfang av rehabilitering. Slik at det for eksempl stilles energikrav dersom mer enn 10% av veggen skal utbedres.
Klinski var dessuten en av flere som tok til orde for mer stabile og forutsigbare støtteordninger, uten for rigide krav.
Kampanje med enkle budskap
– Det er for lav takt i rehabiliteringen av den eksisterende bygningsmassen, og mye av det som gjøres er for lite ambisiøst. Likevel får det virkning for mange år framover, konstaterte Per Stræde, marketingsjef i Glava.
– Enovas kampanjer og støtteordninger må ha enklere budskap, som alle forstår og følger opp, og næringen lærer opp sine til å gjøre jobben. For eksempel bør det være støtte å få til minst 10 cm etterisolering i veggen om likevel en kledning skal skiftes.
Skattefradrag for energitiltak
Skattefradrag for energirehabilitering på boligene er tatt opp av flere organisasjoner tidligere, uten at myndighetene har villet innføre det.
Huseiernes Landsforbund tok det fram igjen og argumenterte for en fradragsordning som i Sverige, men at den begrenses til miljøvennlige tiltak på boligen.
Regulere med avgift
– En avgiftsløsning virker på biler, noe tilsvarende
burde innføres for å motivere folk til å handle de energiriktige byggevarene, mente Knut Strand Jacobsen, toppsjef i Byggmakker, og styremedlem i Virke.
Han sa at kunder vet for lite og må ha hjelp til å velge de energivennlige produktene og løsningene. En energimerkeordning som også brukes aktivt i eiendomshandel, og panteordning på produkter som ikke er energivennlige, var to andre tiltak han foreslo.
Brei ENØK-gruppe
Byggenæringens Landsforening var sammen med sju andre organisasjoner om å arrangere dette innspillmøtet. Innspillene samles nå, og skal sendes myndigheter og politiske partier.
BNL og de sju organisasjonene jobber sammen videre i det de kaller ENØK-gruppa: Elektroforeningen, Nelfo, Bellona, Naturvernforbundet, Zero, Virke og NBBL.