På Røros tar de vare på verdensarven i Uthusprosjektet med håndbåren kunnskap.
– Gjennom Uthusprosjektet har jeg lært svært mye, kunnskap jeg ellers aldri ville fått, sier tømrer og byggeleder Bjørn Kjetil Westum.
Vi møter ham i sentrum av verdensarvstedet Røros, Bergstaden som er godt bevart med sin karakteriske bebyggelse. Gamle hus helt tilbake til 1700-tallet står tett, vegg i vegg. I bakgårdene sto uthusene og forfalt lenge, men det var før Uthusprosjektet kom i gang.
Les også: Vant EUs kulturminnepris
Ferdastall bygd opp igjen
– Se her! Westum og Uthusprosjektets leder Magnus Borgos peker på en gammel bygning på andre siden av Hyttelva, nedenfor slagghaugene. Der står det en ferdastall, det vil si en stall hvor lasskjørerne, som kjørte til og fra Røros, kunne sette inn hestene sine. Nå brukes noen av ferdastallene under Rørosmartnan.
Denne ferdastallen var delvis revet, bare deler av tømmerkassa stod igjen, før Uthusprosjektet tok tak. Ferdastallen ble satt opp igjen, etter modell fra en annen ferdastall på Røros. Det som kunne gjenbrukes av det gamle tømmeret, ble beholdt, mens resten av bygget er nytt. Et byggeprosjekt der alt er nærmest mulig originalen, både i materialvalg og i at det ble bygd med gamle redskaper.
– Denne ferdastallen var det første store prosjektet jeg var med på i Uthusprosjektet. Jeg fikk ilddåpen her! Ekstremt lærerikt. Da jeg satte i stand denne ferdastallen, under ledelse av Per Volden, fikk jeg virkelig se hvilken kunnskap håndverkerne hadde før. Vi som driver med tømring nå for tida, er i ferd med å bli montører, sier Westum.
Han felte ned takåser, hogde inn takbukker mellom takåsene, høvlet gulvbord for hånd, blant mye annet håndarbeid. Å bygge på den gamle måten, tar ikke så lang tid som mange tror. Når man blir dreven i de gamle teknikkene, bygger man raskt.
Mange typer uthus
Stall. Ferdastall. Fjøs. Fjøs med løe. Stabbur. Utedo. Vedskjul. Lagerrom. Skillevegger mellom eiendommer, porter og gjerder. Alt dette er uthus i Uthusprosjektet. Nedenfor kirken ligger den store Apotekergården. Uthuset er nymalt i rødt, og skinner i sola. Her har håndverkerne fra Uthusprosjektet skiftet takrenner og satt i stand kledningen utvendig.
I de fleste bakgårdene i Bergstaden har håndverkere fra Uthusprosjektet vært og gjort en jobb. Totalt 400 prosjekter er gjennomført i regi av prosjektet i verdensarvstedet Røros hittil.
Bedre materialfortåelse
Inne i en laftehall i nedre del av Røros sentrum jobbes det med en del av et gammelt fjøs. Tømrer Aleksander Fjellvang hogger de store tømmerstokkene på langs. Han retter takåser med en stor øks som ble brukt i gamle dager. Riktig redskap er viktig for denne jobben også.
– Det er artig å arbeide i Uthusprosjektet. Her får jeg mye mer materialforståelse enn jeg ville fått om jeg arbeidet som vanlig tømrer.
Han har for eksempel lært mye om malmen i tømmeret.
– Jo mer malmen tømmeret er, desto sterkere blir tømmerstokken. Malmet tømmer er nærmest selvimpregnert, forklarer han.
Om det er skader på bunnstokken i et bygg, og den må skiftes eller skjøtes, brukes en ny malmen tømmerstokk.
Men det er ikke lett å finne tømmer med samme kvalitet som ble brukt før i tida.
– Se på denne nye stokken. Her er det hakk på utsida, dette er merker etter at hogstmaskina kvistet tømmerstokkene. Disse merkene ville vi aldri fått med tradisjonell tømmerhogst og kvisting med øks. Sporene forsøker vi å glatte over, sier Fjellvang.
Minst mulig av fjøset blir endret når det settes i stand.
Øverst på utsida av fjøset er det en liten interessant detalj. Der er det brukt «kassebord» i stedet for vanlige planker. Kassebordene er tatt fra trekasser som ble brukt til å frakte varer, selv om disse kassebordene er både tynne, smale og lite solide.
Når jobben er gjort i laftehallen, skal toppen av fjøset settes på plass på bygget i Røros sentrum.
– Hvordan er det å arbeide med så gamle bygninger?
– Det er helt fantastisk å restaurere gamle hus! Jeg lærer veldig mye og det er interessant. Dessuten blir det lite arbeid med isolasjonsmaterialer og minimalt med slipestøv. Alt er mer naturlig enn ved moderne bygging, sier Fjellvang.
Håndbåren kunnskap
Ingen nye håndverkere i Uthusprosjektet får ansvar for et prosjekt når de begynner. Alle må gå i lære i flere år. Underveis deltar de på kurs og praktiserer det de har lært under kyndig ledelse av en erfaren håndverker.
Alle får opplæring på gamle måten, slik mestrene lærte opp sine håndverkere før i tida. Det kalles håndbåren kunnskap.
Westum arbeidet i mange år sammen med den erfarne håndverkeren Per Volden, før han selv ble leder av prosjekter i Uthusprosjektet.
– Jeg gikk i opplæring «en til en» med Volden og fikk lære fantastisk mye i løpet av disse årene.
Westum er nå med og lærer opp nye håndverkere, samtidig som han er byggeleder for Uthusprosjektet.
Ekspertise holder kurs
Kursene holdes av den ypperste ekspertise innen restaureringshåndverk i Norge, ofte i samarbeid med Rørosmuseet. På kursene lærer håndverkerne alt fra kulturminnevern, bevaringsteori til bruk av dataverktøy og det praktiske håndverket.
Westum var utdannet tømrer før han tok en lang rekke spesialkurs gjennom Uthusprosjektet. Han har en rekke kurs som handler om å sette i stand gamle bygg , så som tømring og materialforståelse, reparere vinduer og dører, mure med naturstein, taktekking, fra torvtak med never til takskifer og takspon samt innvendig maling med gamle teknikker.
– Alt jeg har lært på kursene, har jeg fått nytte av i det praktiske arbeidet med Uthusprosjektet, sier Westum.
Ny kunnskap av gamle bygg
Uthusprosjektet er også et forsknings- og utviklingsprosjekt. Håndverkerne i dette fagmiljøet på Røros har med andre ord mye kunnskaper om istandsetting av gamle bygg.
Dette skal også andre få gleden av.
– Vi skal gi råd og håndverkerne kan sette i stand bygg andre steder i landet for de som ønsker å benytte seg av vår kunnskap, understreker byggeleder Westum.
Uthusprosjektet er en suksess. Og suksessen fortsetter. Hvis alt går etter planen, blir mange gamle uthus i Røros-traktene satt i stand gjennom Uthusprosjektet i årene som kommer. For å ta vare på en viktig del av verdensarvstedet Røros og til glede for kommende slekter.
Fakta: Uthusprosjektet 20 år
Startet i 1995 for å ta vare på uthusene på verdensarvstedet Røros, etter lokalt initiativ. Det begynte med gårdene i Bergstaden – Røros sentrum – og har utviklet seg til området omkring sentrum, resten av kommunen og uthus i nabokommunene som hører inn under verdensarven nå.
Riksantikvaren yter tilskudd hvert år.
Kostnadene ved prosjektene dekkes slik: Riksantikvaren 65 prosent, Røros kommune 15 og huseier 20 prosent.
Artikkelen er hentet fra Byggmesteren nr. 4-14