Et stort arbeid fra frivillige og ansatte roses av juryen. (Illustrasjonsfoto)

Artikkelen ble publisert for over 1 år siden. Tekniske egenskaper, priser og andre fakta kan ha endret seg siden publisering.

Vant EUs kulturminnepris

Uthusprosjektet på Røros, som tar vare på verdensarven i trehusbyen, hedres med EUs kulturminnepris 2015. Eidsvollbygningen tok også hjem en pris.

Kulturminneprisen er også kjent som Europa Nostra Awards og ble etablert i 2002 av EU kommisjonen i samarbeid med Europa Nostra.
Samtidig melder Statsbygg at de også får prisen for sin restaurering av Eidsvollbygningen.

Overrekkes 11 juni

Prisen gjør ære på og fremhever de beste resultater knyttet til kulturminnebevaring, ledelse, forskning, utdannelse og kommunikasjon. I løpet av de siste 13 årene har til sammen 415 særlig verdifulle kulturminneprosjekter mottatt en pris.
Prisen på 10.000 euro, vel 86.000 norske kroner, overrekkes i Oslo Rådhus 11. juni.

Uthusbygningene

I en pressemelding legger juryen vekt på at Røros har vært oppført på UNESCOs Verdensarvliste siden 1980.Byen var tidligere et gruvesamfunn med basis i store kopperforekomster.
Bygningsmassen består av et stort antall originale (18de og 19de århundre) tømmerhus med tilhørende uthus. Disse var del av et bymessig landbruk som gruvearbeiderne benyttet seg av.
Dette prosjektet handler spesielt om istandsetting og vedlikehold av uthusbygningene.  Dette opprinnelige jordbruket drives ikke lenger med det resultat at uthusbygningene hadde mistet sine opprinnelige funksjoner og stod og forfalt.

Eget ansvar

Det spesielle ved dette prosjektet er det ansvaret som ble gitt den enkelte håndverker ved gjennomføringen av istandsettingen av den enkelte bygning.
Prosjektlederen som delvis har vært ansatt i kommunen, samarbeider med den enkelte eier og velger den utøvende håndverker som er best skikket til å gå løs på de oppgaver som den enkelte eiendom krever.
Håndverkeren foretar deretter en vurdering av mulige fremgangsmåter for hvordan bygningene kan settes i stand, og tar ansvaret for restaureringsarbeidet. Det holdes regelmessige møter mellom håndverkerne og det lokale museet for å diskutere problemer knyttet til bevaringsarbeidet både av praktisk og teoretisk art.
Man har utvekslet fremgangsmåter for arbeidet og delt ferdigheter og kostnader med andre.

Har skapt en næring

Prosjektet har ikke bare vært en vellykket øvelse i restaureringsarbeid som har resultert i at mer enn 400 bygninger er satt i stand siden 1996. Det er også blitt utviklet en lokal, og
meget kvalifisert gruppe restaureringshåndverkere.
Beslutningen om å sette i stand disse uthusbygningene ble tatt etter anbefalinger fra ICOMOS. Det som særlig gjorde inntrykk på juryen var det tette og meget gode samarbeidet mellom statlige myndigheter, kommunen og huseierne.
Prosjektet utviklet seg til å bli en plattform for selvstendig næringsdrivende håndverkere knyttet opp til det pågående restaureringsarbeidet.
Det har fungert som et midtpunkt for opplæring innenfor en lang rekke håndverk og ferdigheter. Dette i kombinasjon med de undersøkelser som er foretatt i forbindelse med restaureringen, har gitt prosjektet internasjonal anseelse og synlighet skriver juryen i sin begrunnelse.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *