Firmaet hans har 18 ansatte, og alle oppfordres til faglig videreutvikling. Det er en kultur i bedriften for videreutdanning og kurs, enten det teknisk fagskole, mesterutdanning eller kortere kurs. Mye av den faglige videreutviklingen skjer i det daglige på byggeplassene.
– Våre tømrere kan på egen hånd planlegge alt til for eksempel et hyttebygg på fjellet, sørge for bestilling og logistikk og så reise til fjells og bygge. Den eneste kontakten vi har underveis er daglige telefon om at det går som planlagt, sa Eriksen som var en av innlederne på konferansen «Kompetanse som forretningsidé» på Bygg Reis Deg sist fredag.
Ikke laveste pris
Kulturen for videreutvikling som har gitt styrket kompetanse, har satt firmaet i stand til å konkurrere om vanskeligere jobber.
Flere oppdrag vinner de fordi de har den kompetansen oppdragsgiver etterspør, ikke bare fordi de har laveste pris, fortalte Eriksen
Tjener på kundens merverdi
– Vi tjener penger ved å skape merverdi for kunden, ikke ved å dumpe priser og lønninger, fortsatte han.
Eriksen mener mange entreprenører går feil vei. De satser på at kompetansen sitter i toppleddet, og at bruk av sjekklister skal sørge for at jobbene blir riktig utført.
– Det blir som i norsk skipsfart der det er norske offiserer og utenlandsk mannskap, og er ikke riktig utvikling i denne næringen, mente Eriksen.
Følger opp på «pad»
Jon Olav Sigvartsen i JOS Bygg i Nannestad, var en annen av innlederne som har gode erfaringer med å satse på godt kvalifiserte tømrere. Firmaet har 22 ansatte og en mester for hver fjerde svenn. Firmaet utmerket seg i fjor med å bli årets medlem både i Norgeshus og Boligprodusentenens Forening.
Det bruker Norgeshus´ styringssystem og alle byggelederne bruker nettbrett til å oppdatere prosjektene fra byggeplassen.
– Nettbrettet kan til og med brukes som water i dokumentasjon av fall på våtromsgulv, poengterte Sigvartsen.
Direkte digital kontakt
– Vi bruker nesten ikke papirer i prosjektene lenger, men har bedre kommunikasjon mellom byggeplasene og administrasjonen. Oppdateringer fra byggeplassene kommer direkte inn i styringssystemet, og faglige spørsmål kan enkelt drøftes på telefon når byggeplassen og kontoret har samme grunnlag å se på, sa han.
Planlegger bedre
Sigvartsen understreket at denne formen for dokumentkontroll krever en mye bedre planlegging og prosjektering. Det har selvsagt også kostet noe i instruksjon og tilvenning av nye rutiner og nye digitale verktøy.
Men gevinsten er åpenbar. Firmaet har sjelden reklamasjoner, og når noe dukker opp, kan det vise at de har gjort sin del av jobben på riktig måte. Firmaet kan dessuten notere seg for svært høy kundetilfredshet.
Strategisk kompetansesatsing
–Jeg er imponert over hva disse byggmestrene gjør med kompetanseheving. Det de gjør, bidrar til at faget blir mer attraktivt for de unge, sa daglig leder i Byggmesterforbundet, Frank Ivar Andersen i den etterfølgende debatten.
Han sa at satsing på et godt læringsmiljø, skaper mer interesse for faget. Om vi også får lagt om yrkesutdanningen så den får et mer faglig innhold, og det blir stilt krav til at bedriftene har kompetanse i prosjektene, vil ungdommen komme til næringen, mente han.
De unge tømrerne liker å få mulighet til faglig utvikling. Det ser vi på deltakerne i i videreutdanning for tømrere som vi nylig har startet i Bergen og Stavanger, reklamerte den daglige lederen.
– Ellers går det for full fart i feil retning i næringen, slik det har gjort siden kommunalministeren for fem år siden sa det skulle ryddes opp for å begrense de mange byggefeilene, mente Andersen.
To prosent til kompetanse
Det er ikke så vanlig å satse mye i bedriftene på kompetanseutvikling, sa Lena Bygballe, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.
En undersøkelse BI har gjennomført, viser at de aller fleste bedriftene bruker to prosent av omsetningen til kompetanseheving blant ansatte. Rådgivende ingeniører og arkitekter bruker gjennomgående mer enn det utførende leddet.
Dele erfaringene
– Mye av kompetanseutviklingen i bedriftene skjer i det daglige, på byggeplassene, fortalte Bygballe.
Det bør skapes en sosial arena for å dele erfaringer og ny kunnskap, oppfordret hun. Gode erfaringer fra prosjekter bør presenteres for de andre og kursdeltakere bør få anledning til å vise kollegene hva de har lært når de kommer tilbake på jobb.