– Tiltak på dette området er ikke søknadspliktig, og om de vil få noen effekt i energiforbruket, er derfor vanskelig å være sikker på, argumenterte statssekretær Dag-Henrik Sandbakken på Arnstadkonferansen i Oslo i dag.
Statssekretæren i kommunaldepartementet hadde den utakknemlige jobben å svare for hva regjeringen gjør for å følge opp Arnstadrapporten fra 2010. Olje- og energidepartementet før helga allerede hadde svart. Det presenterte pressemeldingen «regjeringens mål for energieffektivisering» hvor sparemålet er satt til 15 TWh innen 2020, men nevnte knapt økonomiske virkemidler.
Rapporten fra Arnstadutvalget foreslår en rekke tiltak, og slår fast at de fleste tiltakene er avhengig av økonomiske virkemidler for at folk skal sette dem i verk.
Krav til bygningskomponenter
Sandbakken viste derimot til at myndighetene har vært offensive i fastsetting av tekniske forskrifter, og at det vil komme krav til bygningskomponenter som vil få betydning også i rehabilitering av eksisterende bygg. Samlet vil de ha en effekt i form av redusert energiforbruk.
Han uttrykte ellers bekymring for at næringen ikke er tilstrekkelig skolert til å gi private boligeiere de rette rådene som vil gi ønsket effekt i energiforbruket i boliger.
Ambisiøst, men ikke konkret mål
Fra en fullsatt sal og fra hele panelet i den etterfølgende debatten fikk Sandbakken gjennomgå for at regjeringen ikke ville legge fram de økonomiske virkemidlene som trengs.
Høyres og Fremskrittspartiets to deltakere i paneldebatten, Siri Meling og Kjetil Solvik Olsen, etterlyste begge skattefradrag, annen økonomisk stimulans og gratis rådgivning, for å få private i gang med energieffektiviserende tiltak.
Regjeringens mål om å oppnå 15 TWh spart energi innen 2020 er ambisiøst, mente de også, men de etterlyste mer konkrete og offensive mål for å oppnå det.
Norsk næringsliv akterutseilt
Norsk teknologi og norsk industri settes i baksetet om ikke energieffektiviseringstiltak får høyere prioritet. Skal norsk industri utvikle seg på dette området, må den ha et norsk hjemmemarked, påpekte Siri Meling (H).
Hun fikk støtte av Rannveig Landet, direktør miljø og energipolitikk i BNL (Byggenæringens Landsforening), som påpekte at EU satser stort på energieffektivisering framover. Satsingen antas å skape 2 millioner nye arbeidsplasser innen energieffektivisering i byggenæringen. – Det vil være bedrifter og arbeidsplasser som vår næring må konkurrere med i framtida, poengterte hun.
Les også: Hvilke tiltak har han for energieffektivisering
Regjeringens mål for energieffektivisering