Kriminelle nettverk er mer involvert i økonomisk kriminalitet enn tidligere. En sentral del av flere kriminelle nettverks virksomhet er blant annet å etablere selskaper i norsk legalt næringsliv. Det viser Økokrims trusselvurdering for 2026.
– Forventer videre infiltrering
Tilpasningsevnen gjør nettverkene i stand til å bevege seg mellom bransjer, og etablere seg der kontrollen er svakest. Dette gir høy profitt med relativt lav risiko.
– Vi forventer at flere næringer vil bli infiltrert av kriminelle i årene fremover. Både virksomheter i offentlig og privat sektor vil kunne bli utsatt for dette. Innsideaktører kan tilrettelegge for kriminalitet med overlegg, som følge av press eller trusler, eller uten å være klar over dette selv. Korrupsjon og bruk av innsidere både i offentlig og privat sektor er en viktig brikke i organisert kriminalitet, og et lett virkemiddel for de kriminelle, sier sjef for Økokrim, Pål Lønseth.
De kriminelle skjuler systematisk hvem som reelt står bak og utfører arbeidet i en virksomhet, blant annet gjennom stråselskap, stråpersoner og underleverandørkjeder. Det benyttes også registermanipulasjon, der opplysninger om blant annet eierskap og roller endres for å skjule de faktiske forholdene.
Kriminelle nettverk kan også utnytte konkurser, for eksempel ved å overta eller tømme selskaper for verdier og videreføre aktiviteten i nye foretak etter konkurs. Dette gir nettverkene mulighet til å unndra seg gjeldsansvar og fortsette den kriminelle virksomheten med lav oppdagelsesrisiko.
En omfattende kriminell økonomi
Omfanget av økonomisk kriminalitet i Norge er ukjent, siden mange lovbrudd aldri blir kjent eller anmeldt til politiet. Det er likevel grunn til å tro at problemet er omfattende.
Blant annet anslår en svensk analyse fra 2026 at den kriminelle økonomien i Sverige er 352 milliarder kroner i årlig omsetning og 185 milliarder i årlig utbytte.
Utbytte fra kriminalitet konverteres inn i den lovlige økonomien gjennom for eksempel hvitvasking av eiendom, eller det reinvesteres i ny kriminell virksomhet som for eksempel narkotikahandel. Økokrim har også informasjon om at deler av turistnæringen i Norge brukes til organisert økonomisk kriminalitet, med omfattende handelsbasert hvitvasking og med kobling til kinesiske myndigheter.
– Økonomisk kriminalitet utgjør en trussel mot samfunnet vårt og våre felles verdier, sier Lønseth.
Avgjørende med samarbeid
Økokrim peker i rapporten på flere sårbarheter som bidrar til at kriminaliteten kan skje:
- Fragmentert forvaltning og manglende helhetstenkning
- Begrenset informasjonsdeling
- Manglende kontroll med hvem som faktisk utfører arbeidet
– Ingen enkeltaktør kan bekjempe trusselen som økonomisk kriminalitet utgjør, alene. Det krever vedvarende samarbeid mellom politi, kontrolletater og privat sektor. Vi har stor tro på at etableringen av Økrimsenteret er et viktig bidrag i arbeidet med å styrke arbeidet mot økonomisk kriminalitet på tvers av bransjer og sektorer, sier Lønseth.
Et slikt samarbeid må bygge på en felles forståelse av hvem trusselaktørene er, hvilke sårbarheter de utnytter og utviklingen vi må forberede oss på å møte.
– Det er denne forståelsen vi håper at trusselvurderingen kan bidra til, sier Lønseth.
I 2024 vedtok Stortinget en varig tildeling for å styrke politiets innsats mot kriminelle nettverk. Målet er å bidra til varig svekkelse av nettverkenes utbredelse, økonomi og handlingsrom.
– Skal vi redusere trusselen fra kriminelle nettverk, må vi også ramme økonomien som holder dem i gang. Det handler om å stanse pengestrømmer, sikre og inndra verdier og tette sårbarhetene nettverkene utnytter, sier Lønseth.