I Vetlandsveien på Godlia i Oslo rehabiliteres en halv tomannsbolig. Resultatet er et tilbygg som gir boligen rundt 25 nye kvadratmeter per etasje over tre plan.
Les også: Første trehus med vegger av hampbetong og leire (+)
Tegner, bygger, forsker og forhandler
– Kunden får egen inngang, mer plass og et sunnere bomiljø, sier Dalziel.
Engelsk-kanadieren er utdannet arkitekt og faglært tømrer, og har oppført flere boliger og tilbygg med tilsvarende løsninger. I sitt hus som Byggmesteren omtalte for to år siden, måler han fortsatt ytelser og inneklima.
– Målingene gir oss et sikkert datagrunnlag og harde fakta om hvor positive disse materialene er for beboerne og for å redusere CO2-utslipp, forklarer Dalziel.
Forskningen her skjer i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og kombinerer to år med målinger i bygget med digital tvilling-modellering i WUFI. Fukt, temperatur, energibruk, CO₂ og VOC-nivåer måles og sammenlignes med simulerte ytelsesdata.
Selv om huset allerede presterer bedre enn mange andre når det gjelder energibruk, mener Dalziel at dette ikke bare skyldes U-verdi og lufttetthet.
– Testene skal vise hvordan materialenes evne til å buffre fukt og varme bidrar til bedre inneklima og energieffektivitet ved å redusere belastningen på de tekniske anleggene. Resultatene skal publiseres i fagartikler og brukes videre i arbeidet vårt som arkitekter og materialleverandører, sier Dalziel.
Materialene han bruker og forhandler via selskapet Matera er ikke eksperimentelle prototyper, men kommersielle byggevarer fra etablerte europeiske produsenter.
– Jeg bygger med og forhandler godkjente produkter som er brukt i tusenvis av bygg i Europa. Utfordringen ved å bruke dem i Norge er først og fremst at de ikke er tilgjengelige, sier Dalziel.
Veggsystem som gjør flere jobber
På Godlia brukes et veggsystem der materialene kombineres for å løse ulike oppgaver samtidig.
– Vi har 12 centimeter hempcrete innerst. Utenpå det en 10 centimeters bindingsverksvegg, og ytterst en 6 centimeters trefiberplate fra Gutex som vindsperre.
Innvendig bygges veggen opp med leire i to lag.
– Først grov leire, så en fin overflate på tre millimeter.
Hempcrete – en blanding av hamp og kalk – er ikke bærende, men fungerer som isolasjon og som varmelager.
– Det er litt som en Lecablokk, men med lavere klimaavtrykk. Den bærer seg selv, men ikke konstruksjonen, forklarer Dalziel.
Hele prinsippet bygger på at veggen er diffusjonsåpen.
– Dette er en pustende vegg. Det er ingen plast her. I stedet for å stenge fukt inne, lar konstruksjonen den vandre gjennom.
– Om sommeren kan fuktigheten gå inn og tilbake i rommet. Om vinteren går den gjennom veggen og ut, sier arkitekt og tømrer Matthew Dalziel.
– Vi bygger for tett i dag
Tømrermester Bjørn Andresen i B A Bygg har vært med fra tidlig fase og står for utførelsen.
– Det er mye nytt å sette seg inn i, men når du ser hvordan det er bygd opp, gir det mening.
Han mener prinsippet løser en svakhet ved dagens byggemetoder.
– Så lenge det puster hele veien, har jeg tro på det. Jeg syns vi bygger for tett i dag, sier Andresen som er tydelig på at løsningen må være innafor regelverket.
– Jeg må kunne gi 12 års tetthetsgaranti. Da bruker jeg produkter jeg vet fungerer.
Derfor kombineres systemene i praksis: tradisjonelle membraner i våtrom, og biobaserte materialer i øvrige sjikt.
– Jeg bruker det jeg vet er tett, og så bygger vi videre med leire og kork utenpå, sier tømrermester Bjørn Andresen.
Tyngre vegger – og en annen komfort
En viktig egenskap ved konstruksjonen er den termiske massen.
– Muren fungerer som et termisk batteri. Du har isolasjonen ytterst og massen innenfor, sier Dalziel.
Det gir jevnere temperatur og et annet inneklima enn i lette vegger.
– Folk merker det med en gang. Det er roligere, og luften oppleves annerledes. Det lukter ikke plast.
Men løsningen har en merkostnad.
– Dette ligger på rundt halvannen til to ganger kostnaden av en standard vegg, sier Dalziel som innrømmer at dette er den store hindringen.
– Vi konkurrerer mot systemer som er optimalisert for lavest mulig pris. Da taper disse løsningene hvis de kommer inn for sent i prosjektet.
Han mener vurderingsgrunnlaget ofte er for snevert.
– Du må se på mer enn U-verdi og materialpris. Dette handler også om inneklima, robusthet og levetid, sier arkitekt Matthew Dalziel.
Fra byggeplass til marked
På Kampen har Dalziel åpnet fysisk butikk der kunder kan se på og lære mer om materialene fra Matera.
Blant produktene er leirsystemer fra ClayTec, en av Europas største produsenter på området. Leire brukes til puss, maling og plater, og bidrar til å regulere fukt og temperatur i konstruksjonen.
– Leirmaling kommer tørr. Du blander det du trenger, og resten kan brukes senere, forklarer Dalziel.
I samme system finner man også et bredt spekter av farger basert på naturlige pigmenter, uten syntetiske tilsetninger.
Kork er et annet materiale som får stadig større plass i prosjektene. Det høstes fra barken på korkeik uten at treet felles, og blandes med kalk til puss- og isolasjonsprodukter med gode tekniske egenskaper.
– Kork er naturlig motstandsdyktig mot mugg og tåler høy temperatur over tid, sier Dalziel.
I tillegg fører Matera hampbasert isolasjon, blant annet fra svenske Ekolution, som et alternativ til trefiber og mineralull.
– Det kan sammenlignes med trefiber, men gjør det bedre på EPD, sier han.
For Dalziel handler det ikke om enkeltprodukter, men om helhetlige systemer.
– Det er sammensetningen som gir effekten, sier han.
Neste steg: produksjon i Norge
Etter å ha etablert import og salg, er neste mål å produsere byggeplater i Norge.
– Planen er en fabrikk i Luster, basert på lokale råvarer som leire og plantefiber, sier Dalziel.
Platene fra Luster vil redusere både kostnader og klimaavtrykk, slik at løsningene kan konkurrere bredere i markedet.
– Hvis vi lykkes med produksjon i Norge, kan vi gjøre disse systemene langt mer tilgjengelige – kanskje bare dobbelt så dyre som vanlige byggeplater, forklarer Dalziel som tror markedet vil ha slike klimavennlige materialer.
Flere klimakrav er på vei inn i regelverket, samtidig som både private og offentlige byggherrer stiller strengere krav til bærekraft og utslipp.
– I dag velger håndverkerne ofte det billigste systemet som oppfyller kravene. Skal vi videre, må alle parter begynne å se på flere kvaliteter samtidig, sier Dalziel.
Han tror det vil ta tid før Materas produkter blir allemannseie. Men betalingsviljen er der når kundene forstår hva de får.
Planene om produksjon i Luster er et forsøk på å gjøre materialene mer kortreiste.
– Hvis vi får ned avstanden mellom råvarer, produksjon og byggeplass, blir det også lettere å bruke dette i større prosjekter.
Erfaringene fra egne bygg gir ham trygghet på retningen.
– Vi vet at våre materialer fungerer. Nå handler det om å gi flere tilgang til dem, sier Matthew Dalziel på Kampen i Oslo.