På gårsdagens møte med byggenæringen redegjorde boligminister Bjørnar Skjæran for hvordan regjeringen vil nå målet om å bygge 130 000 boliger innen 2030. Mye av det som ble presentert var veldig bra.
Les også: Regjeringen med flere tiltak for å øke boligbyggingen og Vil endre byggereglene: – Må slutte med både belte og bukseseler
Forenkling av byggekrav, smidige byggesaksprosesser, økt satsing på transformasjon og ombygging, og tilrettelegging for fleksible løsninger og innovasjon. Samlet kan dette bidra til reduserte byggekostnader, høyere tempo, effektiv saksbehandling, større forutsigbarhet og mer boligbygging.
Utfordringen oppstår når regjeringen i samme åndedrag foreslår å fjerne selve fellesnevneren for å lykkes – kompetansekravet.
Når boligkrisen nå skal løses ved å svekke kravene til kompetanse i utførelsen, foreslår regjeringen i realiteten å gå tilbake til en struktur vi historisk vet fører til både kvalitetsproblemer og ustabilitet i byggenæringen.
Da kompetanse var valgfritt
Norge har prøvd dette før. Vi har hatt en byggenæring uten kompetansekrav, og det tok flere tiår å rette opp konsekvensene.
På slutten av 1800‑tallet var etableringen i håndverksfagene i praksis fri. Krav til fagkompetanse og mesterbrev var avviklet, og bygningslovgivningen regulerte byggverket, ikke hvem som utførte arbeidet. I oppgangstider ga dette tilsynelatende høy aktivitet. Men strukturen var svak, og kvalitetsproblemene oppsto særlig når arbeidet ble utført av ufaglærte under sterkt tidspress.
Rundt århundreskiftet, da kompetanse fortsatt var valgfritt, fikk vi både omfattende byggefeil og et alvorlig tilbakeslag i næringen. Mange håndverkere mistet arbeidet, og mange emigrerte – særlig til Amerika. Med dem forsvant også verdifull fagkompetanse.
Det er på bakgrunn av disse erfaringene vi etter hvert bygget opp krav til fagopplæring, mesterbrev og kompetanse hos utførende foretak. Ikke som et hinder for utvikling, men som et stabiliserende tiltak for kvalitet, seriøsitet og forutsigbarhet.
Parallelt har kompleksiteten i byggenæringen økt betydelig. Rundt år 1900 fantes det om lag 50 ulike byggevarer i vanlig bruk, som tre, leire, tegl, kalk og sement. I år 2000 var dette tallet økt til rundt 70 000 ulike byggevarer. Alle med sine unike krav til korrekt montering og samvirke.
Regjeringens hovedargumenter faller på stengrunn
Begrunnelsen for å fjerne kompetansekrav i utførelsen bygger på et premiss om at kvalitet i hovedsak sikres gjennom prosjektering, systemer, dokumentasjon og kontroll, og i mindre grad gjennom kunnskap og ferdigheter i utførelsen.
Dette er en alvorlig feilslutning.
I dagens boligbygging er det allerede flere ufaglærte enn faglærte i selve utførelsen. Det er en viktig del av forklaringen på at antallet byggefeil ikke går ned, til tross for stadig mer avansert prosjektering, tekniske kontrollregimer og økende dokumentasjonskrav.
Samtidig som byggene har blitt langt mer komplekse når det gjelder tekniske krav, har behovet for tverrfaglig prosjektering økt vesentlig. Det stiller krav til økt faglig samhandling, erfaring og kompetanse ute i prosjektene. Ikke motsatt. Alle innarbeide detaljer i prosjekteringen må utføres korrekt. Både ved nybygging, transformasjon og ombygging.
Det er ingenting som tilsier at alt arbeid på en byggeplass må utføres av faglærte – så lenge det ansvarlige foretaket har faglig ledelse med riktig kompetanse, og denne kompetansen faktisk brukes aktivt i utførelsen.
Kontroll kan avdekke feil – men ikke forhindre dem
Regjeringen vil kompensere for svekkede kompetansekrav ved å flytte mer ansvar over på kontrollforetak og etterkontroll. Det kan høres betryggende ut, men er i praksis utilstrekkelig.
Vi kan ikke ha en kontrollør over skulderen til enhver ufaglært håndverker. Det vi trenger, er selvstendige og kompetente fagfolk som avdekker og korrigerer feil før de bygges inn – før de utvikler seg til alvorlige byggskader.
Mer kontroll kan dokumentere flere feil, men kan ikke erstatte ferdigheter i det øyeblikket arbeidet utføres. Kvalitet skapes i handlingen, ikke i sjekklisten.
Vi er ikke imot mer kontroll, men det er naivt å tro at kontroll alene kan erstatte fagkompetanse og derfor fraskrive ansvar hos dem som faktisk utfører arbeidet.
Innovasjon skjer i utførelsen
Mye av produktivitets- og kvalitetsutviklingen i byggenæringen skjer i praksisfellesskapene på byggeplassene. Det er der håndverket faktisk blir til. Det er der løsninger justeres, forbedres og optimaliseres i møte med virkeligheten, på tvers av fag, roller og profesjoner.
Et regelverk som systematisk undervurderer utførende fag, og samtidig overvurderer teoretisk prosjektering og etterkontroll, svekker disse praksisfellesskapene og bremser innovasjonen.
Kompetansekrav er inkluderende
Regjeringen argumenterer med at flinke folk med lang erfaring «utestenges» fordi de mangler formell kompetanse. Det er feil.
Dyktige håndverkere er etterspurt i seriøse virksomheter, og dagens system gir nettopp mulighet til å formalisere realkompetanse gjennom fag- eller svennebrev. Kompetansekrav skiller ikke flinke folk fra arbeid – de skiller seriøse aktører fra useriøse.
Når kvalifikasjonskrav fjernes, fjernes også incentiver for å bygge kompetanse og barrieren mot ufaglært utførelse og sosial dumping. Samtidig øker presset på bedrifter som investerer i lærlinger, fagopplæring og langsiktig kompetansebygging.
Skal vi nå boligmålet, må vi bygge varig kapasitet
Skal vi nærme oss 130 000 boliger innen 2030 og samtidig legge til rette for å dekke boligbehovet også etter det, trenger vi:
- flere faglærte, ikke færre
- høyere produktivitet i utførelsen, ikke mer retting av feil utførelse
- forutsigbarhet for seriøse aktører
- et regelverk som verdsetter kompetanse i hele verdikjeden
Forenkling er nødvendig. Men forenkling som svekker fagkompetansen, løser ikke boligkrisen – den skyver risikoen frem i tid.
Vi har prøvd en byggenæring uten kompetansekrav før. Historie, forskning og erfaring viser at det ikke gir bærekraftig boligbygging. At denne erfarings- og forskningsbaserte kunnskapen nå settes i spill, illustrerer risikoen ved å undervurdere hvordan kompetanse faktisk virker i en kompetansedrevet næring – og hvordan kvalitet skapes i selve utførelsen.