– Bolighuset har deler som trolig er fra før 1650, og hele gården er et sjeldent godt bevart eksempel på kvensk kultur og byggeskikk. Mange biter vår felles historie har gått tapt. Derfor det er en ekstra stor glede når vi får bli med å løfte frem et kulturmiljø med så sterke og godt bevarte røtter i både sted og eier. Fredningen av gården legger til viktig kapittel i historiene og stedene som forteller om vår felles kulturarv i Norge, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Rik historie i mange hundre – kanskje tusenvis av – år
Selv om fredningen legger vekt på den kvenske tilhørigheten, så har den både kvensk, samisk og nordnorsk historie. Området var preget av innvandring fra Sverige og Finland, og både samer og kvener slo seg ned og etablerte seg som fastboende her. Typisk for innflytningsområdet Nord-Troms, har gården en sammensatt og rik kulturhistorie fra både historisk tid, og trolig også forhistorisk tid.
I området som i dag er Troms og Finnmark var det høy grad av grad av samhandling, kulturutveksling og tidvis konflikter mellom kvener/norskfinner, samer og nordmenn.
Boken «Tre stammers møte» er en skildring av livet i Troms på 1800-tallet, der nordmenn, kvener og samer levde side om side. Boken skapte stor begeistring når den kom ut i 1918. «Den tilførte kunnskap om et emne som var lite kjent, og den ble lagt merke til for sin originale, fortellende form, med gode natur- og miljøbeskrivelser og personportretter», skriver Finnmark fylkesbibliotek på kvensk bibliotektjeneste.
– Det er stort å få være med på fredningen av et sted som har så sterke avtrykk av både det kvenske, samiske og den «norske» kulturen. Nedrum har en historie som forteller om slekt og kulturer som giftet seg inn i hverandres familier og tradisjoner. I dag freder vi det kvenske, men med det også et minne om Tre stammers møte, og fiskerbondens kulturmiljø i den nordligste delen av landet vårt, sier assisterende riksantikvar Audun Skeidsvoll.
Vern gjennom bruk i 300 år
Gården forteller om lag 300 års kontinuerlig bruk, noe som er uvanlig i Nord-Norge på grunn av nedbrenningen under andre verdenskrig. Bolighuset har også vært sted for folkeundervisning fra 1890-årene, og frem til etter krigen da Oksvik skole ble etablert. Den var en talestasjon for telefon/telegraf fra 1922 gjennom evakueringen i 1944, og til dels etter krigen fram til det ble vanlig med telefon i private hjem.
Nergaardhuset, som tidligere tilhørte eiendommen Øvre Pollen, har vært i samme slekts bruk og eie siden i hvert fall 1753. I Tre Stammers møte vises tydelig i slektshistorien til gården, og familien har vært stolte over de kvenske røttene. Det kvenske har også satt materielle spor i bygningene.
Bolighuset inneholder spor etter bygningens utvikling gjennom flere hundre år, og det finnes få andre så godt bevarte eksempler på kvensk byggeskikk som dem man finner der. Spesielt vinduene med skråstilte vinduskarmer og innvendige glassruter mellom rom er slike eksempler.
– Fredningen av Nedrum og Nergaardhuset er viktig for å ta vare på et unikt kulturminne som forteller historien om kvensk bosetting og liv i Nord-Troms gjennom flere hundre år. Kulturminner som dette gir oss kunnskap om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Jeg er glad for at fredningen som skjer på Kvenfolkets dag, vil bidra til å synliggjøre og styrke den kvenske kulturarven vi har i Troms, sier fylkesordfører Kristina Thorbergsen.
Det er Troms fylkeskommune som har forberedt fredningen, og Riksantikvaren takker for det gode samarbeidet i saken.
Nedrum føyer med det seg inn i rekken av kulturminner som er fredet i Troms med begrunnelse i sin kvenske tilknytning. Tidligere er blant annet Sappen skole og Tørfoss kvengård i Nordreisa, Hottigården i Storfjord og Fjeldstad i Salangen fredet. Fredningen av gården Nedrum med Nergaardhuset bidrar til at flere sider av den kvenske kulturarven i Lyngen ivaretas.
Fredningen omfatter bolighuset, bårstua, verksted, utedo og hage.