Regelendringene har ikke ført til noen økning i omsetningen av mikrohus. (Illustrasjonsfoto: Norske mikrohus)

Lemping av byggereglene gjorde det enklere å bygge få mikrohus

I 2023 ble regelverket i byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften forenklet slik at det skulle bli enklere å oppføre mikrohus. Året etter ble det gjort en evaluering for å vurdere effekten av endringene. Nå er en ny måling klar.

Nye regler for mikrohus trådte i kraft i juli 2023. Målet var å gjøre det enklere å bygge små, frittliggende boliger ved å forenkle krav i byggteknisk forskrift (TEK17) og byggesaksforskriften (SAK10).

Les også: Færre byggtekniske krav til mikrohus

En ny følgeevaluering fra Menon Economics på oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) gir nå det første systematiske bildet av hvordan regelendringene har slått ut etter snaut halvannet år.

Innledning: Forenklet regelverk – liten markedsendring

Rapporten viser at endringene har ryddet opp i regelverket og redusert kostnader, men at den faktiske utbredelsen av mikrohus fortsatt er begrenset, og at utfordringer i plan- og byggesaksprosesser fortsatt bremser veksten i markedet.

Fra 1. juli 2023 ble det gjort en rekke endringer i regelverket for mikrohus, definert som frittliggende boligbygning inntil 30 m² BRA med én boenhet i én etasje uten kjeller og med maks høyde 4,5 meter over bakken. Endringene innebar unntak fra flere krav i TEK17 og forenklinger i SAK10, blant annet ved å fjerne krav om bruk av ansvarlig foretak og uavhengig kontroll ved oppføring av et mikrohus. Intensjonen var både å gjøre regelverket tydeligere og å redusere byggekostnader samt åpne for mer egeninnsats. 

Evalueringen, gjennomført blant et utvalg kommuner og mikrohusprodusenter, skulle gi et “nullpunkt” – et utgangspunkt for senere målinger som kan avdekke virkningene av endringene over tid. Hovedkonklusjonen frem til nå er at regelendringene så langt har hatt begrenset effekt på antallet mikrohus som faktisk bygges. Totalt sett har verken etterspørselen etter mikrohus, antall byggesøknader eller markedstilbudet økt i særlig grad etter at reglene ble endret.

Bygget ikke flere mikrohus

Til tross for at regelverket er forenklet, rapporterer både kommuner og produsenter at det fremdeles er få mikrohus som faktisk bygges. I de fleste kommuner som deltok i evalueringen, er antallet byggesøknader for mikrohus fortsatt lavt. Det betyr ikke nødvendigvis at det ikke er interesse for denne boformen, men at det foreløpig ikke er blitt en stor eller raskt voksende del av boligmarkedet. 

En av hovedårsakene som trekkes fram i evalueringen, er kommunenes planverk. Selv om regelverket for tekniske krav og byggesaksbehandling er enklere, står mange kommuner fortsatt fast på planbestemmelser som ikke legger til rette for denne typen små boliger. Det kan for eksempel være restriksjoner i reguleringsplaner eller krav om arealformål som gjør det vanskelig å plassere mikrohus i boligområder. Flere kommuner melder at de mottar noen flere henvendelser om mikrohus enn før, men at dette ikke nødvendigvis omsettes i konkrete byggesøknader. 

Rapporten peker også på at markedet for mikrohus foreløpig er et nisjemarked der et fåtall leverandører dominerer. I enkelte kommuner oppgir produsentene at fire store aktører står for omtrent 85 prosent av det totale tilbudet i markedet. Dette tyder på at selv om regelverket er mer tilgjengelig, er det fortsatt begrenset kapasitet og produsenttilbud sammenlignet med vanlige boliger

Regelendringene har ryddet opp – men hindringer gjenstår

Evalueringen viser at de nye reglene har flere positive effekter. Informantene i utvalget gir generelt uttrykk for at regelendringene har tydeliggjort hvilke krav som gjelder, redusert byggekostnader og gjort det enklere å finansiere og forsikre mikrohus. Det er også enklere for privatpersoner som vil gjøre mye egeninnsats i byggeprosessen, siden kravene til ansvarlig foretak og uavhengig kontroll er fjernet. 

Samtidig understrekes det i rapporten at det gjenstår betydelige utfordringer. Planmyndigheter og arealplanlegging står sentralt, og flere kommuner har ennå ikke tilrettelagt for mikrohus i sine planer. Dette innebærer at selv om regelverket på nasjonalt nivå er enklere, så er det fortsatt lokale barrierer som må overvinnes for at flere mikrohus skal bli realisert.

Rapporten anbefaler at følgeevalueringen fortsetter med nye målinger i årene framover for å se om effektene blir tydeligere over tid, når regelendringene har fått virke lenger og flere interessenter har fått erfaring med ordningen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *