Oslotre er et Oslo-basert arkitektkontor som arbeider med bolig- og byutviklingsprosjekter i Norge og internasjonalt. Kontoret har over tid hatt et tydelig fokus på materialbruk, konstruksjon og gjennomføring, og beskriver seg selv som et byggende arkitektkontor.
– Vi er opptatt av hele kjeden fra råmateriale til ferdig bygg, sier Jørgen Tycho, arkitekt og partner i Oslotre.
Kokospalmer på Zanzibar
De siste årene har kontoret deltatt i prosjekter på flere kontinenter. Arbeidet i Øst-Afrika er et forsknings- og utviklingsprosjekt der Oslotre har fått ansvar for å lede utviklingen av nye byggesystemer basert på lokale råvarer.
Basen for prosjektet er Zanzibar, en øygruppe med tropisk klima, høy luftfuktighet og sterk sol. Samtidig finnes det store mengder lokale råmaterialer som i dag i liten grad brukes i moderne byggeprosjekter.

Øya er dekket av kokospalmer, og kokosnøtter er en sentral del av både økonomi og dagligliv. Etter at nøttene er brukt til mat og drikke, blir fiberen fra skallet ofte liggende igjen som restmateriale. I tillegg består mye av grunnen på Zanzibar av kalkstein fra gamle korallrev. Ved bygging blir det ofte overskudd av knust kalkstein som ikke tas videre i bruk.
– Vi så tidlig at både kokosfiber og kalk fantes i store mengder lokalt, men uten å være del av en systematisk byggemetode, sier Oslotre.
Tester seg fram til CocoCrete
Kokosfiber, også kjent som coir, kommer fra ytterlaget på kokosnøtten. Fiberen er kjent for å være slitesterk og motstandsdyktig mot fukt og salt. I mange land brukes den i dag til tauverk, matter og ulike former for jordforbedring.
I prosjektet på Zanzibar undersøker Oslotre hvordan kokosfiber kan brukes som en del av et byggemateriale. Fiberen blandes med kalk for å lage et lett og porøst materiale som kan støpes i blokker eller elementer. Materialet er ment å brukes i vegger og andre bygningsdeler i enkle boligbygg.

– Kokosfiber har egenskaper som gjør det egnet i fuktige og saltrike omgivelser, og det er naturlig å undersøke hvordan materialet kan inngå i bygningskomponenter, forklarer Oslotre.
Materialet har fått navnet CocoCrete og utvikles ved at små prøver støpes, tørkes og belastes for å vurdere styrke, vekt og fuktrespons. Basert på resultatene justeres blandingsforholdene mellom fiber og kalk.
– Ved å teste oss frem får vi justert materialblandingen basert på erfaring og målinger, sier prosjektlederen.
Parallelt med materialutviklingen jobber Oslotre med enkle arkitektoniske løsninger som er tilpasset klimaet. Det handler om å utvikle konstruksjoner som gir naturlig ventilasjon, skygge og romutforming som reduserer behovet for tekniske installasjoner.
Lokalt samarbeid og kunnskap
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med et tverrfaglig, lokalt team. Dette inkluderer utviklere, økonomer, håndverkere, byplanleggere og produsenter av tre- og fibermaterialer. Målet er at både kunnskap og produksjon skal kunne videreføres lokalt etter hvert som prosjektet utvikler seg.
– Vi forsøker ikke å importere ferdige løsninger, men å utvikle noe som kan produseres, vedlikeholdes og videreutvikles lokalt, sier Tycho.

Oslotres rolle er å bidra med arkitektfaglig metode, testing og systematisering. Selve materialet og produksjonsprosessen formes i tett dialog med lokale aktører.
Selv om prosjektet foregår i Øst-Afrika, mener Oslotre at erfaringene også har overføringsverdi til europeisk byggebransje. Spørsmål om byggekostnader, materialtilgang og byggetid er aktuelle også i Norge.
– Prosjektet gir oss mulighet til å teste material- og byggeløsninger i et tempo og en skala som er vanskelig å få til i Norge, sier Oslotre.
Kontoret understreker at arbeidet på Zanzibar ikke handler om å kopiere løsninger direkte, men om å bygge kunnskap som kan brukes videre i andre sammenhenger.

CocoCrete er fortsatt under utvikling. De første pilotbyggene er under planlegging, og materialet vil bli justert basert på erfaringene som gjøres i praksis. For Oslotre er prosjektet et eksempel på hvordan arkitektur kan ta utgangspunkt i materialet, stedet og tilgjengelige ressurser, og utvikles steg for steg gjennom testing og samarbeid.
– Det vi lærer her, tar vi med oss videre, ikke som ferdige svar, men som erfaringer som kan brukes i nye prosjekter, sier arkitekt Jørgen Tycho i Oslotre.

